Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tun
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tún
;
samme opprinnelse som
engelsk
town
‘by’
Betydning og bruk
åpen, flat plass mellom husene på en gård
eller lignende
;
gårdsplass
Eksempel
stå ute på
tunet
som etterledd i ord som
gårdstun
inntun
uttun
sted på en gård der husene står, til forskjell fra markene omkring
Eksempel
gå hjem i tunet
samling av hus som tilhører ett gårdsbruk
Eksempel
en gård med to tun
samling av bygninger, institusjoner
og lignende
som etterledd ord som
bygdetun
helsetun
Artikkelside