Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (

Betydning og bruk

som ikke vekker interesse eller engasjement;
trist (3), kjedelig (1)
Eksempel
- det er stusslig å være alene;
- det var en stusslig sommer
i dårlig forfatning;
stakkarslig (1), spinkel (2), skral (2)
Eksempel
- et stusslig sted

stuss 4

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med stuss (

Betydning og bruk

ordknapp, mutt

Eksempel

han er stuss og tverr

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

tvil, nøling
Eksempel
- komme i stuss om noe
sprett av ball
Eksempel
- målet kom etter en stuss fra midtbanespilleren

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

lett klipp
Eksempel
- trenge en stuss i nakken
- - nakkestuss
pynt, stas
Eksempel
- komme i sin fineste stuss
oppstyr, ståk;
jamfør oppstuss

bakstuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stuss (, 1)

Betydning og bruk

bak (, 1), bakende

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;

bråk, oppstyr, uro

Eksempel

det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
de laget ikke noe oppstuss om det;
jeg ville ikke ha alt det oppstusset