Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

teutoner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Betydning og bruk

fram til cirka 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Eksempel
  • teutonerne sloss mot romerne

romersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Roma, romerne eller Romerriket

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere

latinsk alfabet

Betydning og bruk

alfabet brukt av romerne og siden i de fleste europiske land;
til forskjell fra gresk alfabet og kyrillisk alfabet;

latinsk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder latin og latinere
Eksempel
  • latinsk grammatikk

Faste uttrykk

  • latinsk alfabet
    alfabet brukt av romerne og siden i de fleste europiske land;
    til forskjell fra gresk alfabet og kyrillisk alfabet
  • latinsk skrift
    håndskrift utviklet fra romerske skrifttegn

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen

pyrrhosseier

substantiv hankjønn

Uttale

pyrˊrås-

Opphav

etter navnet til den greske kongen Pyrrhos (318-272 f.Kr.) som seiret over romerne, men led urimelig store tap

Betydning og bruk

dyrekjøpt seier;
seier som er jevngodt med nederlag

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet