Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ranke 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. klatrende, krypende eller slyngende stengel
  2. ornament formet som en ranke (1, 1)

ranke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
  • legge komposten ut i ranker;
  • ranker av vindruer