Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

ytre del av bark på trær
glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
jamfør korkbelte og korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Eksempel
- sette korken i en flaske;
- vri om korken på flaska
- - patentkork
  - sjampanjekork
  - skrukork
opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
som etterledd i ord som trafikkork
Eksempel
- en kork i trafikken;
- det ble full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

lukte på korken
smake alkohol

Artikkelside

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opprinnelig germansk; jamfør norsk tapp

Betydning og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske eller stanse blødninger eller lignende med

Artikkelside

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
- - bananplugg
  - ekspansjonsplugg
  - teltplugg
tettvokst person (særlig gutt eller mann)
Eksempel
- gutten var en kraftig plugg
tennplugg
støpsel

Faste uttrykk

tenne på alle pluggene
bli eitrende sint

Artikkelside

ørepropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

propp brukt til hørselsvern
øreplugg

Artikkelside

trepropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

propp (1) av tre (, 2)

Artikkelside

bananstikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

propp (1) med bananlignende, buet fjær for eksempel til å koble jordledning og antenne til radioapparat med

Eksempel

bananstikkere for skrumontasje

Artikkelside

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

plugg, tapp, tampong
Eksempel
- sette en propp i et hull;
- ha propper i ørene
- - blodpropp
tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
Eksempel
- en tykk, liten propp
- - hissigpropp
brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
i ord som proppfull og proppmett

Artikkelside