Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv:
  korporaler og menige

Faste uttrykk

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

befal

substantiv intetkjønn

Uttale

befaˊl

Opphav

fra lavtysk ‘påbud’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for offiserer og underoffiserer i Forsvaret
Eksempel
- befal og menige;
- ha befals grad
fellesbetegnelse for offiserer i handelsflåten
Eksempel
- båten hadde norsk befal og kinesisk mannskap

offiser

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av officium

Betydning og bruk

militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
Eksempel
- offiserer og menige
befal (2) i handelsflåten
Eksempel
- offiserer og mannskap
person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
Eksempel
- hun er offiser i Frelsesarmeen
hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene