Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

marmorere

verb

Uttale

marmoreˊre

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘dekke med marmor’

Betydning og bruk

male, tegne eller farge årer på noe så det ligner marmor

brukt som adjektiv:
- marmorert papir

Faste uttrykk

marmorert kjøtt
kjøtt med isprengt fett

marmor

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marman; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Betydning og bruk

hard, krystallinsk kalkstein

Eksempel

hogge i marmor;
søyler av marmor