Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bankebiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke av biff (, 1) som blir banket mørt før det blir stekt

flatbiff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke av mørt kjøtt fra baksiden av låret på storfe;

til forskjell fra rundstek

pulpa

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mørt kjøtt’

Betydning og bruk

mykt vev i kroppen, for eksempel inne i en tann
fruktkjøtt

mørbrad

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt brað ‘stek, kjøtt’

Betydning og bruk

mørt kjøttstykke under lendevirvlene på slaktedyr

mør

adjektiv

Opphav

norrønt meyrr

Betydning og bruk

om matvare: myk og lett å skjære eller tygge, ikke seig eller hard
Eksempel
- mørt kjøtt;
- koke potetene til de blir møre
lemster, øm (1)
Eksempel
- jeg var mør i kroppen etter den lange fjellturen