Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klam

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘trang’; beslektet med klemme (

Betydning og bruk

fuktig (og kald);

Eksempel

være klam på hendene;
det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

legge en klam hånd over
hindre eller hemme

klamme, klammer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Betydning og bruk

parentes (1);
hakeparentes
tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord