Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

selart der individene lever enkeltvis på grunt vann i nordlige polarområder,;

Erignathus barbatus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

egenskapene til noe eller noen;
beskaffenhet, slag (2, tilsnitt, type (1, 1)
Eksempel
- skadens art;
- et problem av åndelig art;
- være av en slik art at …;
- syltetøy av forskjellig art
undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
Eksempel
- artenes opprinnelse;
- utrydningstruede arter;
- en art i bjørnefamilien
medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
Eksempel
- det er vanskelig å endre arten sin

substantiv hankjønn

(gren av psykologien som tar for seg) samspillet mellom individene i en gruppe