Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann i hirden til de nordiske kongene, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen
Eksempel
  • etter 1299 var det var det ikke noen stallarer i Norge

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Betydning og bruk

  1. person som er på besøk
    Eksempel
    • invitere gjester;
    • uventede gjester
  2. person som bor på hotell eller lignende eller tar del i ulike felles aktiviteter
    Eksempel
    • hotellet tar 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, forestilling, konsert eller lignende
    Eksempel
    • gjester i studio er i dag …
  4. i norrøn tid: medlem av hirden med vakt- og speidertjeneste

Faste uttrykk

  • ubudne gjester
    folk som tar seg ulovlig inn et sted, særlig for å stjele
    • ubudne gjester kom seg inn i leiligheten

drottsete

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dróttseti; jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kongens husholder
  2. i nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
    Eksempel
    • Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge

hirdmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: mann i hirden til kongen
  2. 1934–1945: medlem av hirden til Nasjonal Samling

hirdskrå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hirðskrá

Betydning og bruk

om norrøne forhold: lovbok for hirden;
jamfør skrå (1