Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

finesse

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘finhet’

Betydning og bruk

detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet;

fin nyanse;

fint håndlag

Eksempel

dette krever finesse;
tekniske finesser;
det er noen finesser med denne maskinen