Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

adjektiv

stoˊ-isk

gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

som gjelder stoikerne eller stoisismen
som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;
som er rolig og fast
Eksempel
- en stoisk person

adverb

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

bort til;
i retning mot
Eksempel
- hvor skal du hen?
- alle indisier peker hen mot deg;
- dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
- hvor vil du hen med det du sa?
- dette fører ingensteds hen;
- komme dit hen at en ikke kan slutte
brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
Eksempel
- kampen døde hen;
- håpet svinner hen;
- synke hen i en døs
av sted
Eksempel
- årene gled hen

gi seg hen
la noe oppta seg fullstendig;
vise hengivenhet
gi seg hen til musikken;
lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
gå hen
1. oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
  det gikk ikke upåaktet hen
2. gjøre noe uventet
  han gikk hen og giftet seg;
  de gikk hen og vant hele mesterskapet
se hen til
ta hensyn til;
ta i betraktning
se hen til moralske argumenter
stå hen
utsettes inntil videre
det får stå hen til det blir andre tider

substantiv hankjønn

person som grubler (mye)