Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Diss, diss

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn d

diss-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toneart med Diss til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c, g, d, a og e;

parallelltoneart til Fiss-dur

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;

Eksempel

blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
lei av å bli disset

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c, g, d, a og e;

parallelltoneart til diss-moll