Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

fra fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Betydning og bruk

stykke storfekjøtt fra mellom ribbeina;
kotelett av okse
Eksempel
  • entrecôte med bakt potet

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av côte ‘ribbein, side’

Betydning og bruk

stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Eksempel
  • en nygrillet kotelett

ivorianer

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ivoirien, av Côte d’Ivoire ‘Elfenbeinskysten’

Betydning og bruk

person fra Elfenbeinskysten