Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort, avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. Eksempel
    • en ubestemt indre uro
  3. Eksempel
    • svare ubestemt
  4. i språkvitenskap: som ikke angir et avgrenset, fastslått eller kjent betydningsinnhold
    Eksempel
    • ‘en’, ‘ei’, ‘et’ er ubestemte artikler;
    • ‘noen’ er ubestemt pronomen;
    • ‘gutt’ er substantiv i ubestemt form
Artikkelside

turbulent

adjektiv

Opphav

fra latin av turbare ‘sette i uro’, av turba ‘larm’

Betydning og bruk

  1. om væske eller gass i bevegelse: voldsom, uregelmessig;
    motsatt laminær
  2. i overført betydning: urolig, stormfull
    Eksempel
    • landet har vært igjennom en turbulent periode
Artikkelside

stim 3

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som stim (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ståk og stim
Artikkelside

spenning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. kraft som oppstår, er oppsamlet i et elastisk legeme når det påvirkes av en ytre kraft (bøyning, strekk, trykk og lignende)
    Eksempel
    • mekanisk spenning
  2. trykk, kraft i et elektrisk ladet legeme;
    symbol U
    Eksempel
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse, spent uro, engstelse
    Eksempel
    • vente i stor spenning
    • evne til å holde interesse, forventning spent
      • en bok med fart og spenning
    • spent situasjon, forhold
      • spenningen mellom Beijing og Moskva stiger
Artikkelside

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • få skjelven i seg
  2. skjelving, vibrering
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa, egentlig ‘forme ved utskjæring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være pent skapt
    • gjøre seg til, forstille seg
      • skap deg ikke!
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden;
    • det er ikke mening skapt i slikt – fins ikke mening i;
    • være som skapt for noe – eslet til, passe helt til
    • som adjektiv i perfektum partisipp: som er blitt til, tenkelig
      • hver skapte dag;
      • ikke det skapte grann
    • som adjektiv i presens partisipp:
  3. bringe i stand, frambringe
    Eksempel
    • skape blest om noe;
    • skape seg en framtid;
    • skape noe nytt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skapende kunstner
    • forårsake, framkalle
      • skape uro og forvirring;
      • skape forventninger

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme; forvandle
  • skape seg vrang
    slå seg vrang
Artikkelside

gjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette deigen til gjæring
  2. i overført betydning: uro, ulming
    Eksempel
    • det er gjæring i folkemassen
Artikkelside

gjære 2

verb

Opphav

norrønt gera, påvirket av lavtysk geren; samme opprinnelse som gjøre

Betydning og bruk

  1. om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av gjærsopp
    Eksempel
    • ølet gjærer;
    • syltetøyet er gjæret
  2. tilsette gjær;
    få til å gjære
  3. i overført betydning: være i bevegelse eller uro;
    Eksempel
    • en farlig misnøye gjærer i folket
    • brukt som adjektiv
      • gjærende krefter
Artikkelside

frykt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. jamfør angst
    Eksempel
    • svinge mellom håp og frykt;
    • frykten var grunnløs;
    • av frykt for represalier;
    • med frykt og beven
  2. jamfør ærefrykt
    Eksempel
    • ha frykt for Gud
Artikkelside

forstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • unnskyld forstyrrelsen;
  • atmosfæriske forstyrrelser;
  • forstyrrelse på hjerterytmen
Artikkelside
Side 6 av 8