Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

coache

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

fra engelsk ‘instruere, trene’

Betydning og bruk

  1. i idrett: lede, trene, instruere lag eller utøver med vekt på det mentale
    Eksempel
    • coache laget gjennom kampen
  2. veilede noen når det gjelder personlig utvikling, menneskelige relasjoner eller lignende, ofte i arbeidslivet
    Eksempel
    • coache de ansatte til å innta et nytt tankesett

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

vitnesbyrd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt vitnisburðr, egentlig ‘vitneutsagn som bæres fram’

Betydning og bruk

  1. utsagn, erklæring bygd på personlig kjennskap
    Eksempel
    • komme med et vitnesbyrd;
    • et gripende vitnesbyrd;
    • du skal ikke si falskt vitnesbyrd om din neste
  2. i religiøst språk: bekjennelse fra troende
    Eksempel
    • et personlig vitnesbyrd
  3. Eksempel
    • et vitnesbyrd om framgangen

verneskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. før: skatt for menn som var fritatt for personlig verneplikt
  2. ekstraskatt til forsvarsformål

velferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt velferð, i betydning 2 etter engelsk welfare

Betydning og bruk

  1. trygge livsvilkår med hensyn til sosiale goder;
    Eksempel
    • personlig velferd;
    • sette eiendom og velferd på spill
  2. organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker, for eksempel soldater, sjøfolk

u-landstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å arbeide personlig i u-land for å yte landet teknisk, økonomisk, medisinsk eller annen bistand

ugild

adjektiv

Betydning og bruk

  1. jur. som ikke er skikket, som ikke kan være med og avgjøre en sak fordi en har personlig interesse av utfallet eller annen tilknytning til saken, inhabil
  2. om norrøne forhold: som det ikke skal betales drapsbot for

tillitsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(personlig) forhold bygd på gjensidig tillit

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme

subjektivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i filosofi: lære som hevder at all erkjennelse er subjektiv
  2. det å være tilbøyelig til å la personlig oppfatning dominere