Avansert søk

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

substantiv hankjønn

bred ringformet pute som tjener som underlag for bogtreet på en hestesele

substantiv hankjønn

underlag (1) som skal skåne bordet for varme, væte osv. fra dekketøy, gryter og lignende

substantiv hankjønn

fæundæiˊsjen

fra engelsk

hudfarget krem til å smøre i ansiktet som underlag for annen sminke

substantiv intetkjønn

veidekke med underlag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
Eksempel
- gå opp, ned i vekt;
- handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
- potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
- kjøpe, selge i løs vekt;
- selge fisk, høy etter vekt;
- fødselsvekt, levendevekt
- i overført betydning:
  det blir lagt vekt på høflig framferd;
  segne under vekten av ansvaret
vektsystem
Eksempel
- bruke titallsystemet i mål og vekt
så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekta for tørrfisk
- idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
  drive styrketrening med vekter
redskap, innretning til å veie med
Eksempel
- gå på vekta – veie seg;
- legge, veie noe på vekta;
- badevekt, skålvekt
V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen;
sjuende tegn i Dyrekretsen
Eksempel
- være vekt – være født mellom 23. september og 22. oktober
i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
Eksempel
- bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt