Bokmålsordboka
veilegeme, veglegeme
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et veglegeme | veglegemet | veglegemer | veglegemaveglegemene |
et veilegeme | veilegemet | veilegemer | veilegemaveilegemene |
Betydning og bruk
veidekke med underlag
Eksempel
- et ras tok med seg veilegemet