Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 282 oppslagsord

meiose

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘reduksjon’, av meion ‘mindre’

Betydning og bruk

celledeling som fører til at tallet på kromosomer i de nye cellene blir halvert;
til forskjell fra mitose
Artikkelside

holdningsfeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil i måten en holder eller fører kroppen på
Eksempel
  • mange ungdommer har holdningsfeil
Artikkelside

koldbrann

substantiv hankjønn

Opphav

av kold ‘kald’

Betydning og bruk

  1. lokal vevsdød med infeksjon av mikrober som fører til forråtnelse
  2. tørråte på tømmer
Artikkelside

kallsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kall (2

Betydning og bruk

bok der presten fører inn opplysninger om embetet
Artikkelside

nordvestlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i nordvest
    Eksempel
    • den nordvestlige delen av kommunen
  2. som går eller fører mot nordvest
    Eksempel
    • nordvestlig retning
  3. som kommer fra nordvest
    Eksempel
    • nordvestlig storm
Artikkelside

kontrollør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har tilsyn eller fører kontroll med noe eller noen
Artikkelside

korporal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ‘fører’, av capo ‘hode’

Betydning og bruk

militær grad for vervet personell i Hæren som ikke er befal (1);
jamfør visekorporal
Artikkelside

helikopterpilot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fører av helikopter
Artikkelside

holdning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av holde

Betydning og bruk

  1. måte som en holder eller fører kroppen på
    Eksempel
    • ha god holdning;
    • rank holdning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i en viss sak;
    Eksempel
    • kartlegge sosiale og politiske holdninger;
    • være uenig i regjeringens holdning i en sak;
    • ha en avventende holdning til noe;
    • du har for negativ holdning til alt som er nytt
Artikkelside

målsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt málsmaðr; av mål (2

Betydning og bruk

person som taler, fører en sak på vegne av noen;
Eksempel
  • være målsmann for noen
Artikkelside
Side 5 av 29