Bokmålsordboka
målsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en målsmann | målsmannen | målsmenn | målsmennene |
Opphav
norrønt málsmaðr; av mål (2Betydning og bruk
person som taler, fører en sak på vegne av noen;
Eksempel
- være målsmann for noen