Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

fralandsvind

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vind som blåser fra land;
motsatt pålandsvind

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte

vindretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retning som vinden blåser fra

vindhull, vindhøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der det blåser mye
  2. luftehull

vindfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at sterk vind (storm) blåser trær over ende

vestafra, vestenfra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra et sted i vest (2
    Eksempel
    • båten kom vestafra øyene
  2. som adverb: fra vest (2 mot øst (1, 1)
    Eksempel
    • det blåser vestafra

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Betydning og bruk

Eksempel
  • det blåser vesta

underdønning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dønning fra tidligere vind enn den som blåser i øyeblikket

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

suse

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lage svakt brusende, hvesende lyd
    Eksempel
    • det suser og blåser;
    • fossen suste og bruste;
    • kjelen stod og suste på ovnen;
    • det suste for ørene
  2. fare raskt
    Eksempel
    • bilene suste forbi;
    • snøballene suste gjennom lufta;
    • det gikk så det suste
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • komme i susende fart
  3. leve i sus og dus, svire
    Eksempel
    • suse og drikke