Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

germansk språk

Betydning og bruk

språk i en indoeuropeisk språkgruppe som i dag omfatter tysk, nederlandsk, afrikaans, jiddisk, frisisk, engelsk og de nordiske språkene;

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

langobard

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin langobardus, longobardus, ‘langskjegget’, jamfør norrønt langbarðr; jamfør lombard

Betydning og bruk

person av en germansk stamme som bosatte seg i Nord-Italia i folkevandringstiden

kalott

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av cale, beslektet med écale ‘belg, skall’; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

  1. rund, tettsittende lue uten brem
  2. noe som ligner en kalott (1);
    del av kuleflate

normanner

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; samme opprinnelse som nordmann

Betydning og bruk

  1. nordisk viking som herjet i Vest-Europa, særlig i Frankrike
  2. etterkommer etter nordiske vikinger i Normandie

matros

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra gammelfransk matenot, av germansk; jamfør norrønt mǫtunautr ‘mann som en har mat sammen med’

Betydning og bruk

  1. fullt utdannet dekksmann i handelsflåten
  2. menig dekksmann i Sjøforsvaret

kimbrer

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cimber

Betydning og bruk

i oldtiden: person av en germansk folkestamme, trolig fra Jylland

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. mil. underavdeling av kompani
    Eksempel
    • geværtropp, sambandstropp
  2. i flertall: styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område
  3. i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer
  4. Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • komme i samlet, sluttet troppkomme samtidig;
    • slutte troppenkomme bakerst

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig