Bokmålsordboka
kalott
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kalott | kalotten | kalotter | kalottene |
Opphav
fra fransk , diminutiv av cale, beslektet med écale ‘belg, skall’; opprinnelig germanskBetydning og bruk
- rund, tettsittende lue uten brem
- noe som ligner en kalott (1);del av kuleflate
- som etterledd i ord som
- Nordkalotten