Bokmålsordboka
matros
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en matros | matrosen | matroser | matrosene |
Opphav
gjennom nederlandsk, fra gammelfransk matenot, av germansk; jamfør norrønt mǫtunautr ‘mann som en har mat sammen med’Betydning og bruk
- fullt utdannet dekksmann i handelsflåten
- menig dekksmann i Sjøforsvaret