Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

læringsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fastsatt mål for kunnskap eller ferdighet som en elev skal oppnå innenfor et område

læresvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det siste måltidet Jesus hadde med læresvennene sine;
  • statsministerens læresvenn

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3

Betydning og bruk

person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren

medelev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som en går i samme klasse som
Eksempel
  • hun fikk et godt skussmål både av lærerne og medelevene

konstabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmester’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: laveste tjenestegrad i politiet og brannvesenet
  2. grad for elev ved Sjøforsvaret

kadett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk cadet, opprinnelig ‘yngre sønn’; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

elev ved befalsskole

hospitere

verb

Opphav

av latin hospitari ‘ta inn (et sted) som gjest’

Betydning og bruk

ta del i undervisning i enkelte timer eller fag uten å være fast elev

hospitant

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av hospitere

Betydning og bruk

elev som hospiterer
Eksempel
  • hun var hospitant i sang ved konservatoriet

gymnaselev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev ved et gymnas (1)

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

  1. foreldet: flinkeste elev;
    motsatt fuks (3)
    Eksempel
    • like skoleflink som skolens duks;
    • holde på sin posisjon som duksen
  2. i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
    Eksempel
    • Kroatia har lenge vært duksen;
    • norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping