Bokmålsordboka
kadett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kadett | kadetten | kadetter | kadettene |
Opphav
fra fransk cadet, opprinnelig ‘yngre sønn’; av latin caput ‘hode’Betydning og bruk
elev ved befalsskole