Artikkelside

Bokmålsordboka

duks

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en duksduksendukserduksene

Opphav

av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

  1. foreldet: flinkeste elev;
    motsatt fuks (3)
    Eksempel
    • like skoleflink som skolens duks;
    • holde på sin posisjon som duksen
  2. i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
    Eksempel
    • Kroatia har lenge vært duksen;
    • norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping