Bokmålsordboka
fuks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fuks | fuksen | fukser | fuksene |
Opphav
tysk Fuchs, egentlig ‘rev’Betydning og bruk
- mørkerød hest
- foreldet: dårligste elev i klassen;motsatt duks
- sjøuttr: sammensnodd kabelgarn i fletningen i en matte eller seising