Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i god, dårlig stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

grunntone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. første tone i en skala;
    dypeste tone i en akkord (5) ordnet i terser (1
  2. stemning eller nyanse som er dominerende eller karakteristisk
    Eksempel
    • grunntonen i diktet;
    • filmen har en humoristisk grunntone

glissando 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av glissando (2

Betydning og bruk

det å spille eller synge glissando (2
Eksempel
  • utstrakt bruk av glissando;
  • glissandoer og crescendoer skaper stemning i musikken

opplagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
    Eksempel
    • det er opplagt at vi vinner;
    • tomta har noen opplagte svakheter
  2. i rette stemning, i god form
    Eksempel
    • føle seg pigg og opplagt;
    • ikke være opplagt til å gjøre noe

oppstemt

adjektiv

Opphav

jamfør stemme (2

Betydning og bruk

i løftet stemning, glad til sinns;
opprømt
Eksempel
  • være lystig og oppstemt
  • brukt som adverb:
    • hun lo oppstemt

opprømt

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘med sinnet ryddet for sorger’

Betydning og bruk

i høy stemning;
ivrig, glad, spent
Eksempel
  • en opprømt jente fortalte at hun nettopp hadde sett kongen

programmusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikk som skildrer et hendelsesforløp, en stemning eller lignende;

poetisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er karakteristisk for poesi (1)
    Eksempel
    • den poetiske sjangeren;
    • ha poetiske evner
  2. preget av en romantisk stemning eller et stemningsfullt uttrykk;
    følelsesfull
    Eksempel
    • den poetiske romanen;
    • en poetisk skildring

poesi

substantiv hankjønn

Uttale

poesiˊ

Opphav

gjennom latin; fra gresk opprinnelig poiein ‘skape, frambringe’

Betydning og bruk

  1. lyrisk diktning;
    til forskjell fra prosa
  2. lyrisk stemning;
    følelsesfullt uttrykk

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde