Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1018 treff

Bokmålsordboka 468 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

zoome ut

Betydning og bruk

justere innstilling på (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir mindre og et større område blir synlig innenfor bilderuten;
Se: zoome
Eksempel
  • zoome ut slik at alle får plass i bilderuten
Artikkelside

zoome inn

Betydning og bruk

Se: zoome
  1. justere innstilling på et (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir større og flere detaljer trer fram innenfor bilderuten
    Eksempel
    • zoome inn på et ansikt
  2. vende oppmerksomhet mot noe;
    Eksempel
    • boka zoomer inn på kriminalitet blant unge
Artikkelside

zoome

verb

Uttale

soˋme eller  su`me

Opphav

av engelsk zoom ‘summe’

Betydning og bruk

endre brennvidde i en kameralinse eller utsnittet på en digital skjerm
Eksempel
  • en kan zoome på skjermen ved å bruke to fingre

Faste uttrykk

  • zoome inn
    • justere innstilling på et (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir større og flere detaljer trer fram innenfor bilderuten
      • zoome inn på et ansikt
    • vende oppmerksomhet mot noe;
      fokusere (2)
      • boka zoomer inn på kriminalitet blant unge
  • zoome ut
    justere innstilling på (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir mindre og et større område blir synlig innenfor bilderuten
    • zoome ut slik at alle får plass i bilderuten
Artikkelside

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør vilje og kår

Betydning og bruk

  1. noe en krever oppfylt for å gå med på noe;
    Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • stille flere vilkår;
    • du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
  2. omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet;
    Eksempel
    • under ellers like vilkår;
    • leve under harde vilkår;
    • lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
  3. bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
    Eksempel
    • forhandle om de økonomiske vilkårene;
    • bli enige om vilkårene for salg;
    • tilby svært gunstige vilkår

Faste uttrykk

  • ikke på vilkår
    ikke under noen omstendighet;
    aldri i verden
    • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

velferdspermisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

permisjon (1) en har krav på i forbindelse med visse hendelser i livet, for eksempel dødsfall i nær familie eller egen eksamen
Eksempel
  • velferdspermisjon ved fødsel;
  • soldaten fikk velferdspermisjon da faren døde
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

Nynorskordboka 550 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko)
Døme
  • ho vissa han om at han var velkomen

Faste uttrykk

  • visse seg
    forvisse seg (om noko)
    • han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
sikker kunnskap
Døme
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart
Artikkelside

vissen, visen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Tyding og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse;
    Døme
    • ein vissen blomsterbukett;
    • visse lauv;
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart vissen av slaget;
    • den visne handa
  3. om person: tuslete, stakkarsleg
    Døme
    • ein liten, vissen fyr
Artikkelside

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning
Artikkelside

zoome ut

Tyding og bruk

justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir mindre og eit større område blir synleg innanfor biletruta;
Sjå: zoome
Døme
  • zoome ut for å sjå heile kartet
Artikkelside

zoome inn

Tyding og bruk

Sjå: zoome
  1. justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir større og fleire detaljar blir synlege innanfor biletruta
    Døme
    • zoome inn på ein person i bakgrunnen
  2. rette merksemd mot noko;
    Døme
    • filmen zoomar inn på kvardagen til førsteklassingar
Artikkelside

zoome

zooma

verb

Uttale

soˋme eller  su`me

Opphav

av engelsk zoom ‘summe’

Tyding og bruk

endre brennvidda i ei kameralinse eller utsnittet på ein digital skjerm
Døme
  • ein kan zoome på skjermen ved å bruke to fingrar

Faste uttrykk

  • zoome inn
    • justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir større og fleire detaljar blir synlege innanfor biletruta
      • zoome inn på ein person i bakgrunnen
    • rette merksemd mot noko;
      fokusere (2)
      • filmen zoomar inn på kvardagen til førsteklassingar
  • zoome ut
    justere innstilling på eit (skjerm)bilete eller kamera slik at visse motiv blir mindre og eit større område blir synleg innanfor biletruta
    • zoome ut for å sjå heile kartet
Artikkelside

våttkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

prov på at ein har teke kurs i padling
Døme
  • visse stader får ein ikkje leige kajakk utan våttkort
Artikkelside

våpenskjold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(skjoldforma) kjenneteikn for ein stat, by, institusjon eller ei slekt som ofte følgjer visse heraldiske prinsipp;
Døme
  • Nordland har ein båt på gul botn i våpenskjoldet sitt
Artikkelside