Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1028 treff

Bokmålsordboka 475 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
    1. do (2, toalett (1)
      • gravide må ofte på et visst sted
    2. helvete (1)
      • hun ønsket politikerne et visst sted;
      • når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • den boten kan du stikke et visst sted;
      • han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

3D-brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: spesielle briller som gjør at brukeren kan se visse todimensjonale bilder eller filmer i 3D
Eksempel
  • publikum fikk utdelt 3D-briller utenfor kinosalen
Artikkelside

varseltyding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i folketro: det å tolke visse omstendigheter som varsler
Eksempel
  • varseltyding var en utbredt skikk i Romerriket
Artikkelside

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Eksempel
    • klippe ulla av sauen
  2. garn, stoff eller plagg som er laget av ull (1)
    Eksempel
    • genseren er strikket i ull;
    • de anbefaler å kle seg med ull innerst
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner masse av hår, tråder eller fibrer som ligner på ull (1)

Faste uttrykk

  • av samme ulla
    av samme (tvilsomme) slaget
    • de to partiene er av samme ulla
  • mye skrik og lite ull
    1. store anstrengelser uten nyttige resultater
      • på dugnaden var det mye skrik og lite ull, så de måtte gjøre alt arbeidet om igjen noen uker senere
    2. mye oppstyr uten særlig grunn
      • ryktene om at filmskuespilleren kom til bygda var mye skrik og lite ull
Artikkelside

ullhår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

myke, varmeisolerende hår i bunnen av pelsen hos visse pattedyr
Artikkelside

tilbud

substantiv intetkjønn

Opphav

av tilby

Betydning og bruk

  1. det en tilbyr eller blir tilbudt;
    ytring, skriv eller lignende der noe blir tilbudt
    Eksempel
    • hun fikk tilbud om en bedre stilling
  2. skriftlig utsagn fra et firma om å utføre et arbeid eller levere en tjeneste for en viss betaling;
    Eksempel
    • vi må innhente tilbud fra flere leverandører;
    • firmaet kom med et godt tilbud på arbeidet
  3. alt som fins av et vareslag eller av visse tjenester på markedet
    Eksempel
    • tilbud og etterspørsel
  4. anledning til å delta på et arrangement, et kurs, en tjeneste eller lignende
    Eksempel
    • kommunen mangler et tilbud til ungdommen
  5. det at en vare blir tilbudt på markedet til en pris som ligger under den normale
    Eksempel
    • i dag hadde butikken ost på tilbud;
    • vi handler mest mulig på tilbud
Artikkelside

tiksotropi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thiksis ‘berøring’ og trope ‘vending’

Betydning og bruk

egenskap ved visse oppløsninger som gjør at de blir tyntflytende når en rører om
Artikkelside

utøy 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på visse parasitter og skadedyr, som lopper, lus, veggedyr og lignende
Eksempel
  • få utøy i huset
Artikkelside

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, opprinnelig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

som en klar og nødvendig følge;
Eksempel
  • kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre;
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen
Artikkelside

Nynorskordboka 553 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko)
Døme
  • ho vissa han om at han var velkomen

Faste uttrykk

  • visse seg
    forvisse seg (om noko)
    • han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
sikker kunnskap
Døme
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart
Artikkelside

vissen, visen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Tyding og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse;
    Døme
    • ein vissen blomsterbukett;
    • visse lauv;
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart vissen av slaget;
    • den visne handa
  3. om person: tuslete, stakkarsleg
    Døme
    • ein liten, vissen fyr
Artikkelside

fell

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt feldr

Tyding og bruk

  1. loden, hårdekt hud på visse dyr;
  2. reidd skinn brukt til overbreisle;
    jamfør skinnfell
  3. remse eller felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste

Faste uttrykk

  • krype under fellen
    leggje seg
Artikkelside

filter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk filtre, opphavleg germansk; samanheng med filt

Tyding og bruk

  1. porøst stoff som væske eller gass blir send gjennom for å bli reinska for partiklar eller liknande
    Døme
    • sigarett med filter
  2. plate eller liknande som held tilbake eller dempar visse fargestrålar
  3. programvare som stoppar uynskt innhald
  4. i overført tyding: dempar, vern
    Døme
    • fortelje sanninga utan filter;
    • eit filter mot vondskapen
Artikkelside

3D-brille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: særskilde briller som gjer at brukaren kan sjå visse todimensjonale bilete eller filmar i 3D
Døme
  • ein treng 3D-briller for å sjå filmen
Artikkelside

ullhår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mjukt, varmeisolerande hår i botnen av pelsen hos visse pattedyr
Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (og visse andre dyr)
    Døme
    • klippe ulla av sauen
  2. garn, stoff eller plagg som er laga av ull (1)
    Døme
    • eg vil strikke genseren i ull;
    • når det er kaldt, må ein kle seg i ull
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner masse av hår, trådar eller fibrar som liknar på ull (1)

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
Artikkelside

varseltyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i folketru: det å tolke visse omstende som varsel (2)
Døme
  • varseltyding var vanleg i Romarriket
Artikkelside