Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1000 treff
Bokmålsordboka
465
oppslagsord
visse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vissa
Betydning og bruk
visshet
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
, opprinnelig sammenfall med
víss
‘vis’,
beslektet
med
vis
(
2
II)
og
vite
Betydning og bruk
sikker, utvilsom
;
jamfør
visst
(1)
Eksempel
være
viss
på noe
;
vite for
visst
;
den
visse
død
;
sant og
visst
;
det skal være sikkert og visst
bestemt, fastsatt
Eksempel
av
visse
grunner
;
med
visse
mellomrom
;
på
visse
måter
;
en
viss
herr Ås
;
være til en
viss
hjelp
Faste uttrykk
en viss mann
fanden
;
jamfør
hinmann
de kjører som om de har en viss mann i hælene
et visst sted
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
i en viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvant ut døra i en viss fart
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
stang ut
Betydning og bruk
Se:
stang
om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål
uflaks
Artikkelside
stang inn
Betydning og bruk
Se:
stang
om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
stang
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫng
Betydning og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller lignende
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstang
girstang
kirschstang
merkestang
teltstang
flaggstang
Eksempel
flagget hang slapt i toppen av stangen
fiskestang
Eksempel
hun fikk den store laksen på stang
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner krydder i form av plantestengel
eller lignende
i ord som
kanelstang
vaniljestang
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et avlangt stykke noe er formet i
i ord som
lakrisstang
wienerstang
Faste uttrykk
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
holde noen/noe stangen
kontrollere noen eller noen
;
holde noen eller noe i sjakk
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
han dundret ballen mellom stengene
stang inn
om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
flaks
(
1
I)
stang ut
om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål
uflaks
Artikkelside
tjenestebolig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bolig som en arbeidsplass eier, og som følger med visse stillinger
Artikkelside
tankebilde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bilde
(2)
eller forestilling skapt i tankene eller fantasien
Eksempel
musikken skaper visse tankebilder
Artikkelside
tallmagi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i folketro: magi eller symbolikk som virker ved visse tall eller tallkombinasjoner
;
numerologi
overdreven bruk av eller manipulering med tall og statistikk
Eksempel
bli beskyldt for tallmagi
;
avfeie noe som tallmagi
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
Nynorskordboka
535
oppslagsord
visse
2
II
vissa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikre (ein om noko)
Døme
ho vissa han om at han var velkomen
Faste uttrykk
visse seg
forvisse seg (om noko)
han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside
visse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vissa
Tyding og bruk
det at noko er visst
;
sikker kunnskap
Døme
få visse for noko
;
vite med visse
;
det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
, opphavleg samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Tyding og bruk
sikker, avgjord, tvillaus
;
jamfør
visst
(
1
I
, 1)
Døme
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
bestemd, fastsett
Døme
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
ein viss herr Ås
;
vere ei viss hjelp i
Faste uttrykk
ein viss mann
fanden
;
jamfør
hinmann
det var som ein viss mann styrde med dei
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
i ein viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvann i ein viss fart
Artikkelside
vissen
,
visen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
visinn
Tyding og bruk
om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse
;
inntørka
Døme
ein vissen blomsterbukett
;
visse lauv
;
blada hang visne
om kroppsdel: slapp og kraftlaus
Døme
armen vart vissen av slaget
;
den visne handa
om person: tuslete, stakkarsleg
Døme
ein liten, vissen fyr
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
stong inn
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
stong ut
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
tenestebustad
,
tenestbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bustad som det offentlege eig, og som følgjer med visse offentlege stillingar
Artikkelside
talrekkje
,
talrekke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rekkje av tal som er knytte til kvarandre på visse måtar
Døme
ei talrekkje på fem siffer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100