Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vidd

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som vett

Betydning og bruk

det å være vittig eller åndfull;
Eksempel
  • et utsagn med vidd;
  • være full av vidd
Artikkelside

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården
Artikkelside

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. delta i turnering
  2. dra på turné
    Eksempel
    • artistene turnerer Vestlandet
  3. vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  4. snu på eller mestre elegant
    Eksempel
    • turnere situasjonen
Artikkelside

attisk

adjektiv

Opphav

fra gresk etter landskapsnavnet Attika

Betydning og bruk

som gjelder det gamle Attika eller Aten

Faste uttrykk

  • attisk salt
    åndfullt vidd
    • han var i besittelse av attisk salt og en fin ironi
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med vidd og vittig

Betydning og bruk

  1. kort, vittig historie
    Eksempel
    • fortelle en vits;
    • slå vitser;
    • bløte vitser;
    • komme med en vits om nordmenn
  2. hensikt, mening
    Eksempel
    • hva er vitsen med det?
    • det er ingen vits i å nekte
  3. i overført betydning: noe som er lite tess
    Eksempel
    • bevilgningen til tiltaket er en vits
Artikkelside

vidde 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vidd; jamfør vid

Betydning og bruk

omfang, størrelse
Eksempel
  • vidden på buksebeina skifter med moten
Artikkelside

attisk salt

Betydning og bruk

åndfullt vidd;
Se: attisk
Artikkelside

lune 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig lune
  2. Eksempel
    • ved et skjebnens lune kom de seg unna
  3. Eksempel
    • beskrive med atskillig lune
Artikkelside

espri, esprit

substantiv hankjønn

Uttale

espriˊ

Opphav

fransk esprit; av latin spiritus ‘ånd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gallisk espri;
  • han er full av espri
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

vidd 1, vidde 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som vidd (2

Tyding og bruk

  1. vidstrekt slette
    Døme
    • store vidder med dyrka mark
  2. flatt, ope landskap til fjells
    Døme
    • reinen held seg på vidda

Faste uttrykk

Artikkelside

vidd 2, vidde 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vídd; jamfør vid (2

Tyding og bruk

omfang, storleik
Døme
  • vidda på buksebeina skiftar etter moten
Artikkelside

vidd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vit

Tyding og bruk

det å vere vittig eller åndfull;
Døme
  • ei samtale full av vidd og humor
Artikkelside

vengefang

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fang

Tyding og bruk

  1. vidd eller lengd som dei utslegne vengene når over
    Døme
    • ei ørn med stort vengefang
  2. i overført tyding: rom til å utfalde seg
    Døme
    • la evnene få vengefang
Artikkelside

flæe 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av flå (2

Tyding og bruk

Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje
Artikkelside

på viddene

Tyding og bruk

langt frå eit utgangspunkt;
heilt utanfor;
Sjå: vidd
Døme
  • talaren kom heilt ut på viddene
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med vidd (3 og vittig

Tyding og bruk

  1. kort, vittig historie
    Døme
    • fortelje ein vits;
    • slå vitsar;
    • grove vitsar;
    • kome med ein vits om nordmenn
  2. meining, føremål
    Døme
    • det er ingen vits i å nekte;
    • vitsen med tiltaket
  3. i overført tyding: noko som er lite tess
    Døme
    • løyvinga til tiltaket er ein vits
Artikkelside

synsvidd, synsvidde

substantiv hokjønn

Opphav

av syn og vidd (2

Tyding og bruk

lengste avstand som ein er i stand til å sjå
Artikkelside