Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vestavind

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vind fra vest (2, 1)
Eksempel
  • vestavind og regn
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. (mild) vestavind
  2. glatt, fintrådet, mønstret bomullsstoff
Artikkelside

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘vestavind’

Betydning og bruk

  1. varm, nedstigende vind fra lesiden av fjell
    Eksempel
    • luftstrømmer fra vest gir skyer og nedbør på vestsiden og mild føn på østsiden
  2. tørking og forming av hår med føner
    Eksempel
    • en dameklipp inkluderer vask og føn
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vestavind, vestanvind

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vind frå vest
Døme
  • vestavind med regn
Artikkelside

utanvind, utavind

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vind frå havet;
ofte: vestavind
Artikkelside

vestrøne

substantiv hokjønn

Opphav

av vestrøn

Tyding og bruk

Artikkelside

utrøne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘vestavind’

Tyding og bruk

  1. varm, nedstigande vind frå lesida av fjell
    Døme
    • i føn og fleire varmegrader er lufta svært tørr
  2. tørking og forming av hår med fønar
    Døme
    • dagleg vask og føn slit på håret
Artikkelside

havætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. vêr frå havsida;
Artikkelside

sefyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. (mild) vestavind
  2. slags glatt, fintråda, mønstra bomullsstoff
Artikkelside