Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

sette på spill
Eksempel
- våge livet for å redde en annen;
- den som intet våger, intet vinner;
- det får våge seg – det får stå sin prøve, en får ta risikoen
driste (seg til)
Eksempel
- våge seg opp på taket;
- våge spranget;
- ikke våge å protestere;
- du kan bare våge!
vedde
Eksempel
- jeg våger 100 kroner

Artikkelside

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
Eksempel
- gi blod;
- skjære seg til blods;
- slåss så blodet renner;
- våge liv og blod
i overført betydning: livskraft (1), temperament
Eksempel
- ha hett blod i årene
blod (1) som symbol for slektsegenskaper
Eksempel
- det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
- han har arvet farens urolige blod;
- være prins av blodet

Faste uttrykk

blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått blod i årene;
være av blått blod
eget kjøtt og blod
egne etterkommere
friskt blod
nye og yngre krefter
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gi kjøtt og blod til
gi liv, form til et skjelett, en struktur;
gestalte, framstille
gå noen i blodet
bli en del av noens natur
rutinen hadde gått ham i blodet
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
med kaldt blod
uten skrupler
sette vondt blod mellom
så splid, uvennskap mellom

Artikkelside

understå

verb

Opphav

etter lavtysk

Faste uttrykk

understå seg
våge seg
understå seg til å mene noe om saken

Artikkelside

trøste

verb

Opphav

norrønt treysta, betydning 1 fra tysk

Betydning og bruk

gi trøst
Eksempel
- hun trøstet dem så godt hun kunne
- refleksivt:
  enken trøstet seg fort med en annen
- i utrop:
  trøste og bære (meg) så rasende han ble!
refleksivt: ha mot på, våge
Eksempel
- han trøstet seg ikke til å forsøke engang

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

kaste eller styrte (seg) (med hodet foran)
Eksempel
- kaste klærne og stupe i sjøen;
- stupe fra timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
falle framover
Eksempel
- stupe så lang en er
segne fordi en er utslitt
Eksempel
- drive på til en stuper
gå rett ned i
Eksempel
- fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

stupe kråke
rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte (1)
stupe uti
våge å begynne med
vil en bli musiker, må ikke være redd for å stupe uti det

Artikkelside

sprang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

bevegelse når en løper;
løp (1), renn (1)
Eksempel
- legge på sprang;
- komme i fullt sprang;
- han satte på sprang ned gata
hopp (1, 1), byks
Eksempel
- gjøre et sprang fram på gulvet
- - stavsprang
  - lengdesprang
i overført betydning: brå overgang (4);
hopp (1, 4)
Eksempel
- nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880
- - kvantesprang
  - tankesprang

Faste uttrykk

stå på spranget
være klar for endring
de står på spranget fra barndom til voksenliv
ta noen på spranget
innhente noen ved å løpe
våge spranget
driste seg til å sette i gang med noe
hun våger spranget og starter opp for seg selv

Artikkelside

smekke 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

daske, slå
Eksempel
- han smekker igjen døra;
- døra smekket igjen;
- hun smekket ham over fingrene
lage en klaskende og smellende lyd
Eksempel
- smekke med tunga

Faste uttrykk

smekke til
slå til;
våge (2)
det var fornuftig å bare smekke til

Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

dyrehud (med eller uten hår)
Eksempel
- hansker av ekte skinn;
- en kåpe av minkskinn;
- reveskinn, saueskinn
- menneskehud
  våge skinnet;
  løpe som et pisket skinn – ha det svært travelt;
  bli våt til skinnet
hud, hinne på frukt, bær og lignende
person, menneske
Eksempel
- et pokkers skinn;
- det gamle skinnet

Faste uttrykk

gå ut av sitt gode skinn
miste beherskelsen;
bli veldig sint
holde seg i skinnet
kontrollere følelsene sine;
beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom;
fullstendig, totalt
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
veldig tynn;
radmager

Artikkelside

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Betydning og bruk

mulighet for å lykkes
Eksempel
- ha gode sjanser til å få seg en jobb
mulighet for å oppnå noe
Eksempel
- la sjansen gå fra seg

Faste uttrykk

ta en sjanse
våge seg på noe som kan gå galt
hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
de har tatt sjanser på eksotiske konsepter

Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

setje på spel;
risikere (1)
Døme
- våge livet for å kome dei til hjelp;
- det lyt (el. får) våge seg med åkeren – det får gå som det kan
driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
Døme
- våge seg opp på mønet;
- våge (seg til) å protestere;
- eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
Døme
- det skal eg våge!
- eg vågar (meg) han
by fram, bruke som innsats;
satse, vedde
Døme
- ho våga 100 kr;
- eg skal våge om så mykje du vil

Artikkelside

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (

Tyding og bruk

våging, vågnad;

vågespel, vågestykke

Faste uttrykk

på von og våge
på slump
fare rundt på von og våge

Artikkelside

vågen

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

vedd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veð

Tyding og bruk

pant (2, trygd
Døme
- setje garden i vedd for lånet
veddemål
Døme
- gjere vedd

Faste uttrykk

slå vedd om
våge om

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

kaste eller styrte (seg) (med hovudet føre)
Døme
- kaste kleda og stupe i sjøen;
- stupe frå timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
falle framover
Døme
- stupe så lang ein er
segne fordi ein er utsliten
Døme
- drive på til ein stuper
gå rett ned i
Døme
- fjellet stupte i sjøen

Faste uttrykk

stupe kråke
rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
slå kollbytte (1)
stupe uti
våge å begynne med
han tok over butikken og stupte uti det

Artikkelside

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

rørsle når ein spring;
løp (1), renn (1)
Døme
- kome i fullt sprang;
- leggje på sprang;
- han sette på sprang nedetter lia
hopp (1, 1), byks
Døme
- i to sprang var ho inne i stova att
- - lengdesprang
  - stavsprang
i overført tyding: brå overgang (4);
hopp (1, 4)
Døme
- ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien
- - kvantesprang
  - tankesprang

Faste uttrykk

stå på spranget
vere klar for endring
bygda står på spranget til ei ny tid
ta nokon på spranget
nå att nokon ved å springe
våge spranget
driste seg til å setje i gang med noko
dei vågde spranget ut i det ukjente

Artikkelside

smekke 2

smekka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

daske, slå
Døme
- smekke nokon over fingrane;
- ho smekkar att døra;
- døra smekka att
lage ein klaskande og smellande lyd
Døme
- smekke med tunga

Faste uttrykk

smekke til
slå til;
våge (2, 2)
eg kan smekke til om det trengst

Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
Døme
- hanskar av ekte skinn
- - fiskeskinn
  - minkskinn
  - reveskinn
  - saueskinn
- menneskehud
  bli våt til skinnet;
  fare som eit piska skinn – ha det svært travelt;
  våge skinnet
hinne, hud på bær, frukt og liknande
Døme
- flå skinnet av ein kokt tomat
menneske, person
Døme
- det gamle skinnet

Faste uttrykk

gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga;
bli veldig sint
i sinn og skinn
tvers igjennom;
fullstendig, totalt
redde skinnet
berge seg
skinn og bein
særs tynn;
radmager

Artikkelside

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Tyding og bruk

utsikt til å lykkast
Døme
- ha gode sjansar i tevlinga
moglegheit til å oppnå noko;
høve (1, 3)
Døme
- la sjansen gå frå seg

Faste uttrykk

ta ein sjanse
våge seg på noko som kan gå gale
ho tok sjansen og satsa på eit bakeri;
vi tek ein sjanse når vi lånar pengar;
dei har teke sjansar før

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

våge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

blod

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

understå

Opphav

Faste uttrykk

trøste

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stupe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sprang 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

smekke 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skinn 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sjanse 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 54 oppslagsord

våge 2II

våga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

våge 1I

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

stå 3

sprang 1

smekke 2

skinn 1

sjanse 1

våge 2

våge 1

stå 3

sprang 1

smekke 2

sjanse 1