Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
29 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
utrette
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
utrichten
Betydning og bruk
gjøre
,
klare
(
3
III)
,
makte
Eksempel
ikke kunne
utrette
stort
;
få
utrettet
mye
Artikkelside
slå to fluer i en smekk
Betydning og bruk
utrette to ting
;
oppnå to fordeler samtidig
;
Sjå:
flue
,
smekk
Artikkelside
kniven på strupen
Betydning og bruk
trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
;
Sjå:
kniv
,
strupe
Eksempel
han har kniven på strupen
;
hun fikk kniven på strupen
;
laget spilte med kniven på strupen
;
nå er det kniven på strupen for dem
Artikkelside
skrive historie
Betydning og bruk
utrette noe som vil huskes for ettertiden
;
skape historie
;
Se:
historie
,
skrive
Artikkelside
smekk
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite smell
Eksempel
det gav et
smekk
i låsen
lite slag, rapp
Eksempel
få (en)
smekk
over fingrene
;
få seg en kraftig
smekk
–
kraftig påminning
Faste uttrykk
slå to fluer i en smekk
utrette to ting
;
oppnå to fordeler samtidig
Artikkelside
øve
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
oven
;
samme opprinnelse som
tysk
üben
Betydning og bruk
lære opp,
trene
(
2
II)
,
innøve
,
oppøve
Eksempel
en god pianist må
øve
flere timer daglig
ofte
refleksivt
:
øve
seg på ski
;
øve
seg i noe
;
øve
inn en ny sang, et nytt teaterstykke
;
øve
opp igjen beinet etter skaden
;
øve
seg opp til å bli blant de beste
utrette
,
utføre
;
jamfør
gjøre
(2)
Eksempel
øve
gode gjerninger
;
øve
vold
;
øve
innflytelse på en
;
øve
urett mot en
Artikkelside
kniv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knífr
Betydning og bruk
redskap med skaft og
blad
(2)
til å skjære med
Eksempel
spise med
kniv
og gaffel
;
stikke noen med
kniv
som etterledd i ord som
barberkniv
kjøkkenkniv
lommekniv
tapetkniv
tollekniv
skjærende del i maskin
Eksempel
kniven i en slåmaskin
Faste uttrykk
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
kamp på kniven
hard kamp
kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
kniven på strupen
trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
han har kniven på strupen
;
hun fikk kniven på strupen
;
laget spilte med kniven på strupen
;
nå er det kniven på strupen for dem
komme under kniven
bli operert
krig på kniven
hard og uforsonlig kamp
Artikkelside
handlekraftig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er i stand til å utrette mye
;
virkelysten,
energisk
Eksempel
en
handlekraftig
regjering
Artikkelside
fyllest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vulleisten
, opprinnelig ‘utrette til fulle’
Faste uttrykk
gjøre fyllest for seg
gjøre rett og skjell for seg
;
fylle plassen sin
hun gjør
fyllest
for sin lønn
skje fyllest
skje fullt ut
;
oppfylles
rettferdighet skal skje
fyllest
Artikkelside
flue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fluga
;
beslektet
med
fly
(
5
V)
Betydning og bruk
insekt i ordenen
tovinger
Eksempel
høre fluene surre
fiskekrok med kunstig agn som ligner en flue
Eksempel
fiske ørret med
flue
Faste uttrykk
dø som fluer
dø i mengdevis
falle som fluer
bli overvunnet eller satt ut av spill i mengdevis
de falt som fluer for ham
ikke gjøre en flue fortred
ikke gjøre noen noe vondt
;
være helt ufarlig
slå to fluer i en smekk
utrette to ting
;
oppnå to fordeler samtidig
være flue på veggen
være ubemerket til stede for å observere eller overhøre
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
utrette
utretta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
utføre
(
2
II)
,
gjere
,
greie
(
3
III)
Døme
utrette ærendet sitt
;
ikkje få utretta stort
Artikkelside
utretta
,
utrett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
rette
(
2
II)
og
ut
Tyding og bruk
Døme
stå med
utretta
arm
;
ein
utretta
spikar
Artikkelside
tru kan flytte berg
Tyding og bruk
tru kan utrette store ting
;
Sjå:
berg
Artikkelside
skape historie
Tyding og bruk
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
;
Sjå:
historie
Artikkelside
kniven på strupen
Tyding og bruk
trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
;
Sjå:
kniv
,
strupe
Døme
han har kniven på strupen
;
ho får kniven på strupen
;
dei set kniven på strupen til styret
;
dette er eit lag med kniven på strupen
;
for mange er det kniven på strupen
Artikkelside
skrive historie
Tyding og bruk
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
;
Sjå:
historie
,
skrive
Artikkelside
kniv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knífr
Tyding og bruk
reiskap (samansett av skaft og
blad
(2)
) med egg til å skjere med
Døme
ete med kniv og gaffel
som etterledd i ord som
barberkniv
kjøkenkniv
lommekniv
tapetkniv
tollekniv
skjerande arbeidsdel i maskin
Døme
kniven i ein slåmaskin
Faste uttrykk
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
kamp på kniven
hard kamp
det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
kniven på strupen
trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
han har kniven på strupen
;
ho får kniven på strupen
;
dei set kniven på strupen til styret
;
dette er eit lag med kniven på strupen
;
for mange er det kniven på strupen
kome under kniven
bli operert
krig på kniven
skarp motsetnad
;
kamp utan skånsel
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
utretning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
utrette
Tyding og bruk
gjeremål
,
ærend
,
oppdrag
Døme
ha mange utretningar på byturen
Artikkelside
handlekraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er i stand til å utrette mykje
;
verkelysten,
energisk
Døme
eit handlekraftig styre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100