Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

redselslagen

adjektiv

Betydning og bruk

ute av seg av redsel
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute på (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    ha sterke følelser
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp for redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

  1. står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
    Eksempel
    • falle av hesten;
    • hogge grenene av treet;
    • ikke komme av flekken;
    • gå ut av huset;
    • stå opp av senga;
    • komme ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • komme ut av kontroll
  2. står til betegnelse for opphav
    Eksempel
    • være av samme slekt;
    • abortloven av 1978;
    • ny av året;
    • ha glede av noe;
    • lære av sine feil;
    • et musikkstykke av Edvard Grieg;
    • leie et hus av noen
  3. står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
    Eksempel
    • syk av sorg;
    • klok av skade;
    • gjøre noe av fri vilje;
    • det lysner av dag;
    • melde avbud på grunn av sykdom;
    • være avhengig av andre;
    • av sammenhengen ser vi at …;
    • ha et inntrykk av at …
  4. står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
    Eksempel
    • en ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • være av samme mening;
    • i en fart av 80 km i timen;
    • han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
  5. står til betegnelse for en helhet eller mengde
    Eksempel
    • hver og en av oss;
    • for mye av det gode;
    • penger har jeg nok av;
    • ta sin del av kaka;
    • mange av sakene;
    • i løpet av dagen
  6. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
    Eksempel
    • eieren av gården;
    • være datter av en bonde;
    • sitte ved enden av bordet;
    • summen av to tall;
    • fordelen av å ha erfaring
  8. står til det logiske subjektet i setningen
    Eksempel
    • boka er skrevet av en kjent forfatter;
    • uttrykket er brukt av mange
  9. står til en karakteristikk
    Eksempel
    • en mann av få ord;
    • en målskårer av rang
  10. brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
    jamfør ad (1
    Eksempel
    • han er sin far opp av dage;
    • én av gangen
  11. brukt i uttrykk for mengde
    Eksempel
    • ni av ti ganger;
    • ha bilen full av tyvegods
  12. står til noe eller noen som blir formål for handling
    Eksempel
    • fredning av kulturminner;
    • han gjorde narr av henne
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
    Eksempel
    • være redd av seg;
    • de var triste og ute av seg
  14. står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
    Eksempel
    • en thriller av en håndballkamp;
    • et råskinn av en langrennsløper
  15. brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
    jamfør av sted
    Eksempel
    • veien bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vike av fra den rette veien;
    • legge av penger
  16. brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • gå av bussen;
    • ta av seg skoene;
    • skille seg av med noe;
    • skrive av noe
  17. brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
    Eksempel
    • slå av radioen;
    • skru av lyden på fjernsynet
  18. brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
    Eksempel
    • blomstre av;
    • stilne av;
    • fyre av et gevær;
    • det blir ingenting av det

Faste uttrykk

  • av og til
    nå og da, til sine tider
  • av seg selv
    ved egen kraft
    • dette kommer til å gå av seg selv
  • fra … av
    i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
    • fra morgenen av;
    • fra nå av
Artikkelside

opprevet

adjektiv

Opphav

av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’

Betydning og bruk

  1. som er revet hull på eller har skrammer
    Eksempel
    • fillete og opprevne klær;
    • være helt opprevet i ansiktet
  2. ute av seg;
    fortvilt, sjokkert
    Eksempel
    • hun var opprevet etter den tragiske ulykken
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ikkje vite av seg

Tyding og bruk

vere ute av seg e l;
Sjå: vite
Artikkelside

vete 2, vite

veta, vita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vita; eigenleg ‘ha sett’

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • kjøtkaker var det beste ho visste;
    • la nokon vete kva ein meiner – forstå;
    • vete råd;
    • ikkje vete kva tannverk er – aldri ha kjent;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • det må gudane vete;
    • eg vil ikkje vete av slurv!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på, ha evne til
    Døme
    • han veit å lage det;
    • dei veit å snu seg – ordne seg;
    • ikkje vete betre;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • han er noko til kar, må vete el. kan du vete
  3. vere viss (1, 1) (på)
    Døme
    • du kan aldri vete;
    • det er ikkje godt å vete kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik
    • i uttrykk:

Faste uttrykk

  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg;
    ikkje vere fullt medviten
  • vete korkje ut el. inn
    vere heilt i villreie, vere i beit
  • vite med seg sjølv
    vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av
Artikkelside

oppriven

adjektiv

Opphav

av opp og rive (3

Tyding og bruk

  1. som er riven i bitar eller har skrammer
    Døme
    • konvolutten var oppriven;
    • oppriven i andletet
  2. ute av seg;
    fortvila, sjokkert
    Døme
    • oppriven av vonde hendingar
Artikkelside