Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

unnskyld

interjeksjon

Opphav

imperativ av unnskylde

Betydning og bruk

  1. brukt for å si seg lei for noe og be om unnskyldning
    Eksempel
    • unnskyld! Jeg mente ikke å treffe deg med ballen
  2. brukt (høflig) for å påkalle oppmerksomhet
    Eksempel
    • unnskyld, kan du si meg veien til byen?
    • unnskyld meg et øyeblikk, jeg er snart tilbake

unnskylde

verb

Opphav

etter lavtysk entschulden ‘frita for skyld’

Betydning og bruk

  1. be om unnskyldning for;
    jamfør unnskyld
    Eksempel
    • unnskylde sin glemsomhet;
    • hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
  2. forklare eller angi årsak (til noe negativt);
    Eksempel
    • uheldig oppvekstmiljø kan unnskylde mye

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

  1. si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
    anmelde
    Eksempel
    • melde saken til politiet;
    • bli meldt for tyveri
  2. gi til kjenne;
    gi beskjed om, varsle;
    kunngjøre, rapportere
    Eksempel
    • melde sin ankomst;
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • bli meldt savnet;
    • det meldes om nye kamper ved fronten
  3. Eksempel
    • kan du melde meg når du har kommet hjem?
  4. i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
    Eksempel
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gi en (skriftlig) vurdering av;
    omtale offentlig;
    jamfør anmelde
    Eksempel
    • melde nye bøker;
    • melde musikk

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
  • melde fra
    varsle
    • de meldte fra om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i en miljøorganisasjon;
    • moren meldte henne inn i speideren
  • melde opp
    registrere for eksamen eller annen prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
  • melde på
    registrere som deltaker
    • melde seg på et kurs;
    • tretti filmar er melde på til festivalen
  • melde seg
    • (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
      • melde seg som frivillig;
      • ni søkere har meldt seg;
      • de meldte seg til tjeneste
    • vise seg, komme
      • når behovet melder seg;
      • ty til vold når problemene melder seg
  • melde ut
    • si opp medlemskap
      • melde seg ut av partiet;
      • britene meldte landet ut av EU
    • ikke lenger være en del av
      • en kan ikke melde seg ut av samfunnet

med respekt å melde

Betydning og bruk

om jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
Sjå: melde, respekt
Eksempel
  • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

glefse 2

verb

Opphav

norrønt glefsa

Betydning og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Eksempel
    • hunden glefser;
    • reven glefser etter fuglen
  2. i overført betydning: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlige bemerkelser
    Eksempel
    • unnskyld for at jeg glefset til deg;
    • de ble sinte og begynte å glefse etter hverandre
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Eksempel
    • glefse i seg maten;
    • krokodillen glefset til seg kyllingen

forstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • unnskyld forstyrrelsen;
  • atmosfæriske forstyrrelser;
  • forstyrrelse på hjerterytmen

forsnakkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytring der en forsnakker seg
Eksempel
  • det var en forsnakkelse;
  • unnskyld forsnakkelsen

avbrytelse

substantiv hankjønn

Opphav

av avbryte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • arbeide uten avbrytelse
  2. Eksempel
    • unnskyld avbrytelsen;
    • komme med avbrytelser

Nynorskordboka 3 oppslagsord

unnskyld

interjeksjon

Opphav

imperativ av unnskylde

Tyding og bruk

  1. brukt for å seie seg lei for noko og be om orsaking;
    Døme
    • det var dumt gjort av meg. Unnskyld!
    • unnskyld at eg er så sein
  2. brukt (høfleg) for å be om merksemd;
    Døme
    • unnskyld, er plassen ledig?

unnskylde

unnskylda

verb

Opphav

etter lågtysk entschulden ‘frita for skuld’

Tyding og bruk

  1. be om orsaking for;
    jamfør unnskyld
    Døme
    • unnskylde framferda si;
    • ho unnskylde seg med at ho vart borthefta
  2. gje gode grunnar (for noko negativt);
    Døme
    • urettferdige styresmakter unnskylder ikkje valdelege opprør

forstyrring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • unnskyld forstyrringa;
  • forstyrringar på linja;
  • forstyrring av blodtilstrøyminga