Bokmålsordboka
forsnakkelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forsnakkelse | forsnakkelsen | forsnakkelser | forsnakkelsene |
Betydning og bruk
ytring der en forsnakker seg
Eksempel
- det var en forsnakkelse;
- unnskyld forsnakkelsen