Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell;
    som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste klokka
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykket
    Eksempel
    • ha en uheldig dag på jobben
  3. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa;
    • en uheldig utvikling
  4. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig
Artikkelside

tilbøyelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tilbøyelig;
Eksempel
  • jeg har en tilbøyelighet til å spise for mye;
  • han viser uheldige tilbøyeligheter
Artikkelside

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

  1. holde på med lek eller leker;
    more seg
    Eksempel
    • leke seg;
    • leke med dokker;
    • ungene leker ute i hagen;
    • elevene lekte sisten i friminuttet
  2. late som om en er eller gjør noe
    Eksempel
    • leke spion;
    • leke mor, far og barn
  3. være overflatisk opptatt med
    Eksempel
    • leke med andres følelser;
    • leke med tanken om en amerikatur
  4. bevege seg lett og raskt
    Eksempel
    • det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • lekende lett
    som en lek;
    uten problemer;
    uanstrengt
    • arbeidet gikk lekende lett
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler
Artikkelside

en ond/vond sirkel

Betydning og bruk

det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre;
Se: sirkel
Eksempel
  • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
  • du må bryte den vonde sirkelen
Artikkelside

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sirkulus ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Betydning og bruk

  1. krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Eksempel
    • tegne en sirkel
  2. plan figur som begrenses av en sirkel (1)
    Eksempel
    • flatevidden til en sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personer eller gjenstander;
    Eksempel
    • de stod i en sirkel
  4. gruppe personer som hører sammen ut fra arbeidsområde, interesser eller lignende;
    Eksempel
    • ferdes i de høyere sirkler

Faste uttrykk

  • en ond/vond sirkel
    det at to eller flere uheldige forhold, symptomer eller lignende forverrer hverandre
    • manglende tilbud førte de unge inn i en ond sirkel;
    • du må bryte den vonde sirkelen
Artikkelside

ulykkesbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er i samme uheldige situasjon som en selv
Artikkelside

leke med ilden

Betydning og bruk

bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser;
Se: ild, leke
Eksempel
  • dette er å leke med ilden
Artikkelside

dysse ned

Betydning og bruk

prøve å hindre en sak fra å bli kjent;
Se: dysse
Eksempel
  • de prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    2. bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    1. avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    2. sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    3. ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    1. skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    2. erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Tyding og bruk

  1. utsett for uhell eller uflaks
    Døme
    • vere så uheldig å falle;
    • dei var uheldige med vêret;
    • ho er uheldig i spel
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykka
    Døme
    • ha ein uheldig dag på jobben
  3. Døme
    • for mykje søtt er uheldig for helsa;
    • ei uheldig utvikling
  4. Døme
    • uttrykkje seg uheldig
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: skjera

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • dei skjer vekk skorpene;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    1. breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    2. slå feil
      • opplegget skar seg
    3. ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • elevane leikte sisten i friminuttet;
    • dei leiker gøymsle i hagen
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside

kome bort i

Tyding og bruk

Sjå: bort
  1. røre, snerte nokon eller noko
    Døme
    • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
  2. bli innblanda i (noko)
    Døme
    • kome bort i uheldige miljø
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    1. verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    2. døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    3. vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    1. røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    2. bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eit heilt system (1)
    Døme
    • når fleire uheldige hendingar skjer tett opptil kvarandre, kan det vere eit systemisk problem
  2. i medisin: som påverkar eller gjeld heile kroppen
    Døme
    • ein systemisk sjukdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blad og røter
    Døme
    • systemiske plantevernmiddel
Artikkelside

ulykkesbror, ulykkebror, ulukkesbror, ulukkebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er i same uheldige situasjonen som ein sjølv
Artikkelside

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har egg (1, 1) på begge sider;
    Døme
    • ei tviegga øks
  2. som har både heldige og uheldige sider;
    som kan slå tilbake på ein sjølv
    Døme
    • statusen som legende er tviegga

Faste uttrykk

  • tviegga sverd
    noko som har både heldige og heldige sider;
    noko som kan slå tilbake på ein sjølv
    • oljerikdomen er eit tviegga sverd
Artikkelside