Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet
Artikkelside

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil
  2. Eksempel
    • høre uglas tut
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘topp på hatt’

Betydning og bruk

utstående spiss, tut
Eksempel
  • tørkleet var knyttet i en strut
Artikkelside

ul 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ule

Betydning og bruk

hyl, hyling, tut (2, tuting
Artikkelside

dyse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk dusja ‘ånde, sjel’

Betydning og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
  • skift ut alle skadede dyser
Artikkelside

kanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kanna

Betydning og bruk

  1. beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
  2. eldre mål for væske: to potter
    Eksempel
    • en kann = 1,93 l
Artikkelside

trakt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘helle fra et fat over i et annet’

Betydning og bruk

kjegleformet redskap med tut (og sil) nederst, særlig til å helle væske igjennom
Eksempel
  • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
Artikkelside

sausenebb

substantiv intetkjønn

sausenebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sausekopp med spiss tut
Artikkelside

smørnebb

substantiv intetkjønn

smørnebbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

smørkopp med spiss tut
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tut – lage trutmunn
Artikkelside

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

lyd frå noko(n) som tutar
Døme
  • høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
  • blåse to tut i hornet
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

øltrøys

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøys, skål med tut eller avløpsrenne på sida til å drikke øl av
Artikkelside

dyse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå slavisk dusja ‘ande, sjel’

Tyding og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strøymer ut frå eit røyr
Døme
  • eit brannslukkingsanlegg med dyser i taket
Artikkelside

sausenebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

sausenebbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sausekopp med spiss tut
Artikkelside

tøddel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk tuttel, opphavleg ‘brystvorte’, samanheng med I tut

Tyding og bruk

  1. prikk(ar), strek(ar) over bokstavteikn for å markere uttale eller ein ny bokstav
    Døme
    • ä er a med tødlar
  2. Døme
    • ikkje forandre ein tøddel i lova – ikkje det minste;
    • eg skjønar, høyrer ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke (ut, fram, særleg på grunn av for liten plass)
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple, sive, sige (ut, fram)
    Døme
    • vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane
Artikkelside

tyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

  1. knute, knart, klump på overflate;
  2. hard steinknute inni mjukare steinslag
Artikkelside

kanne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av eller helle frå
  2. eldre mål for væske: to pottar
    Døme
    • ei kanne = 1,93 l;
    • be om ei kanne øl
Artikkelside
Side 1 av 3