Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet
Artikkelside

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil
  2. Eksempel
    • høre uglas tut
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

  1. stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
    Eksempel
    • klærne tyter ut av kofferten
  2. piple eller sive ut
    Eksempel
    • han klemte på bæret så saften tøt ut
  3. snakke i ett sett;
    Eksempel
    • hun tøt gjennom hele filmen;
    • hva tyter du etter;
    • han har tytt om dette siden jul
Artikkelside

valthorn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘skoghorn’

Betydning og bruk

messingblåseinstrument med et langt rør kveilet rundt i sirkel som munner ut i en stor, traktformet tut
Artikkelside

trakt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘slå over (fra en beholder til en annen)’

Betydning og bruk

  1. kjegleformet hul redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
    Eksempel
    • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
  2. hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
    Eksempel
    • vinden blåser gjennom trakten mellom fjellveggene
Artikkelside

tyte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tut (1

Betydning og bruk

  1. liten klump eller knute;
Artikkelside

trøys

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traus

Betydning og bruk

om eldre forhold: bolle eller trau til væske, ofte med håndtak og tut
Artikkelside

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘topp på hatt’

Betydning og bruk

utstående spiss;
tut
Eksempel
  • tørkleet var knyttet i en strut
Artikkelside

dyse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk dusja ‘ånde, sjel’

Betydning og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
  • skift ut alle skaddedyser
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tut – lage trutmunn
Artikkelside

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

lyd frå noko(n) som tutar
Døme
  • høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
  • blåse to tut i hornet
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

fløyt 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med fløyte (5

Tyding og bruk

fløytande lyd, tut eller pip
Døme
  • eit fløyt frå eit skip
Artikkelside

tot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i avlydshøve til I tut

Tyding og bruk

kjeft, munn(ing)
Døme
  • hald totet ditt!
Artikkelside

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, av tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. stikke ut eller fram, særleg på grunn av for liten plass
    Døme
    • papira tyt ut av lommene;
    • kleda taut ut av skuffene
  2. piple eller sive ut
    Døme
    • vatnet tyt fram gjennom alle sprekkane;
    • kvaa har tote fram
Artikkelside

tyte 3

substantiv hokjønn

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

  1. knute, knart, klump på overflate;
  2. hard steinknute inni mjukare steinslag
Artikkelside

valthorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘skoghorn’

Tyding og bruk

messingblåseinstrument med eit langt røyr kveila rundt i sirkel som munnar ut i ein stor, traktforma tut
Artikkelside

trakt 2, trekt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå over (frå ein behalder til ein annan)’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
    Døme
    • helle saft i flaska gjennom ei trakt
  2. hol gang eller passasje som minner om ei trakt (2, 1)
    Døme
    • kløfta ligg som ei trakt gjennom landskapet
Artikkelside

totte 1

totta

verb

Opphav

samanheng med tut (1

Tyding og bruk

Døme
  • totte på pipa
Artikkelside