Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tyte
(
1
I)
og
tyte
(
2
II)
trolig
fra barnespråk om noe som stikker fram
;
samme opprinnelse som
tutt
Betydning og bruk
rør
eller
annet framspring til å helle væske igjennom
Eksempel
tuten
på kaffekanna
lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon
og annet
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tute
Betydning og bruk
tutende signal fra instrument, varslingsapparat
eller lignende
Eksempel
høre
tut
fra en bil
skrik
,
hyl
Eksempel
høre uglas
tut
Artikkelside
tute
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
trolig
sammenblanding
av
norrønt
þjóta
‘hyle’ og
tysk
tuten
‘blåse på horn’
Betydning og bruk
ule
Eksempel
ulven, ugla, vinden
tuter
;
en får
tute
med de ulvene en er blant
–
en får gjøre som dem en omgås ; se
ulv
;
bilen, båten, toget
tuter
–
gir fra seg et (langtrukkent) signal
blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
Eksempel
tute
i hornet
strigråte
,
skrike
(
2
II)
Eksempel
hva er det du står og
tuter
for?
Faste uttrykk
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid
;
vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside
tyte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tut
(
1
I)
Betydning og bruk
liten klump
eller
knute
;
kvise
tyttebær
Artikkelside
trøys
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traus
Betydning og bruk
om eldre forhold: bolle eller trau til væske, ofte med håndtak og tut
Artikkelside
strut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strútr
‘topp på hatt’
Betydning og bruk
utstående spiss
;
tut
Eksempel
tørkleet var knyttet i en
strut
Artikkelside
tyte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóta
;
av
tut
(
1
I)
Betydning og bruk
stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
Eksempel
klærne
tyter
ut av kofferten
piple eller sive ut
Eksempel
han klemte på bæret så saften tøt ut
Artikkelside
trakt
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
middelalderlatin
;
opphavlig
av
latin
trajicere
‘helle fra et fat over i et annet’
Betydning og bruk
kjegleformet redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
Eksempel
helle saften gjennom en
trakt
og ned i flaska
hul gang eller passasje som minner om en
trakt
(
2
II
, 1)
Artikkelside
dyse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
slavisk
dusja
‘ånde, sjel’
Betydning og bruk
tut som regulerer væske
eller
gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
skift ut alle skadde
dyser
Artikkelside
ul
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ule
Betydning og bruk
hyl
, hyling,
tut
(
2
II)
, tuting
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
1
I)
;
tyte
(
3
III)
og
tytebær
Tyding og bruk
røyr-
eller
renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
tuten på kanna, flaska, mugga
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon
o a
trut, (spiss) munn
Døme
kysse nokon på tuten
;
gjere tut
–
lage trutmunn
Artikkelside
tut
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tute
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd frå noko(n) som tutar
Døme
høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane
;
blåse to tut i hornet
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
fløyt
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fløyte
(
5
V)
Tyding og bruk
fløytande lyd, tut eller pip
Døme
eit fløyt frå eit skip
Artikkelside
totte
1
I
totta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
suge
(
2
II
, 1)
,
patte
(
2
II
, 2)
Døme
totte på pipa
Artikkelside
trakt
2
II
,
trekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg av
latin
trajicere
‘slå frå eit fat over i eit anna’
Tyding og bruk
kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
Døme
helle saft i flaska gjennom ei trakt
hol gang eller passasje som minner om ei
trakt
(
2
II
, 1)
Artikkelside
smørnebb
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
smørnebbe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smørkopp med spiss tut
Artikkelside
nebbe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nebb
Tyding og bruk
lita kanne med spiss tut
nasevis jente eller kvinne
Artikkelside
trøys
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traus
Tyding og bruk
om eldre forhold: kar eller trau til væske, ofte med handtak og tut
Artikkelside
tankar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
nederlandsk
;
jamfør
engelsk
tankard
‘drikkekar’
Tyding og bruk
eldre type trekjerald med tut
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100