Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

trone 2

verb

Betydning og bruk

sitte og ruve, dominere
Eksempel
  • han tronet ved enden av bordet;
  • fjellet troner over dalen

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronenforan Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

bestige tronen

Betydning og bruk

overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land;
Sjå: trone

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha kongstittel og kongsmakt;
Sjå: trone

tronarving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arving til en trone (1, 1)

tronfølge

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronfolge; av følge (1

Betydning og bruk

  1. rett (2 til å overta trone
    Eksempel
    • prinsen frasa seg tronfølgen
  2. rekkefølge for tronarvinger
    Eksempel
    • hun er nummer sju i tronfølgen

tronhimmel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronhimmel

Betydning og bruk

lite tak over trone (1

kongetrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sitte på kongetronen
    ha kongemakten

suksedere

verb

Opphav

fra latin egentlig ‘gå inn under’

Betydning og bruk

følge etter, avløse (i embete, på trone eller lignende)

pretendent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør pretendere

Betydning og bruk

person som gjør krav på noe, særlig om person som gjør krav på en trone;

Nynorskordboka 17 oppslagsord

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (1

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei)
Døme
  • trone ved enden av bordet

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, opphøgd stol som sete for høgtståande person, regjerande fyrste, pave eller liknande
    Døme
    • kongetrone;
    • stå for Guds tronepå dommedag
  2. (bilete på) stilling eller mynde som øvste fyrste i eit land
    Døme
    • ta over trona etter faren;
    • kome på trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere

sitje på trona

Tyding og bruk

regjere;
Sjå: trone

kongehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

personar av kongeslekt som har arverett til ei trone
Døme
  • høyre til kongehuset

kongetrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sitje på kongetrona
    ha kongemakta

pretendent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av pretendere

Tyding og bruk

person som gjer krav på noko, særleg om person som gjer krav på ei trone;

baldakin

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt baldikin ‘silketøy frå Bagdad’; av namnet Baldak, nytta i mellomalderen på byen Bagdad

Tyding og bruk

  1. (utsmykka) tak (1, 1) over trone, altar, seng, inngang eller liknande
    Døme
    • himmelseng med baldakin
  2. koppeforma kapsel av plast eller metall som dekkjer opphenget til ei taklampe
    Døme
    • lampe med tulipanforma baldakin i messing

abdisere

abdisera

verb

Uttale

abdiseˊre

Opphav

av latin abdicare, av ab ‘frå’ og dicare ‘gjere kjent, tileigne, (inn)vie’

Tyding og bruk

  1. gje avkall på trone (1, 1)
  2. gå av frå ei leiarstilling

detronisere

detronisera

verb

Opphav

gjennom latin thronus; frå gresk thronos ‘trone’

Tyding og bruk

  1. støyte frå trona;
    Døme
    • kongen vart detronisert
  2. i overført tyding: ta leiarstillinga frå
    Døme
    • bli detronisert av den hardaste konkurrenten
    • brukt som adjektiv
      • ein detronisert skikonge

tronkrevjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer krav på (å overta) ei trone (1, 2);