Bokmålsordboka
tronkrever
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tronkrever | tronkreveren | tronkrevere | tronkreverne |
Betydning og bruk
person som gjør krav på (å overta) en trone (1, 2);
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tronkrever | tronkreveren | tronkrevere | tronkreverne |