Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
trappe
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
escalate
‘øke gradvis’
;
av
trapp
Betydning og bruk
endre aktivitetsnivå
Faste uttrykk
trappe ned
minske gradvis
;
nedtrappe
trappe ned engasjementet
trappe opp
øke gradvis
;
opptrappe
trappe opp krigføringen
Artikkelside
trapp
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
av
trappen
‘stampe, trå hardt’
;
samme opprinnelse som
trampe
(
2
II)
Betydning og bruk
(rekke av) sammenhengende trinn
eller
avsatser
Eksempel
hun gikk opp
trappa
;
to
trapper
opp og til venstre
trappeoppgang
Eksempel
leke i
trappa
;
gardin
trapp
, rulle
trapp
, lakse
trapp
Faste uttrykk
på trappene
nær forestående
slite trappene hos
komme ofte til
Artikkelside
stabburshelle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
helle
(
1
I
, 1)
som ligger foran døra eller trappa på et
stabbur
Artikkelside
skamslå seg
Betydning og bruk
slå seg kraftig
;
Se:
skamslå
Eksempel
hun falt ned trappa og skamslo seg
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
skamslå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå fordervet
;
gi kraftig juling
Eksempel
bli
skamslått
i et slagsmål
Faste uttrykk
skamslå seg
slå seg kraftig
hun falt ned trappa og skamslo seg
Artikkelside
sitte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sitja
Betydning og bruk
hvile bakdelen med overkroppen mer
eller
mindre oppreist
Eksempel
sitte
på en stol
;
katten
sitter
ute på trappa
;
sitte
til bords
–
spise
;
sitte
til hest
–
ri
være plassert
sitte
øverst ved bordet
;
sitte
med armene i kors
–
forholde seg passiv
;
sitte
som på nåler
–
være i nervøs spenning
sette seg
vil du ikke
sitte
?
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
hønene
sitter
på vaglet
;
fuglene satt i rekker på telefonledningene
;
det
sitter
en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
hun satt på gården så lenge hun levde
;
sitte
i fengsel
;
han
sitter
hjemme hele dagen
;
hun satt igjen med mange barn
;
sitte
godt, vanskelig i det
–
ha det godt, vanskelig økonomisk
;
nå
sitter
du der, i klemma
–
nå er du kommet i en vanskelig situasjon
;
det
sitter
et godt hode på henne
;
nøkkelen
sitter
i låsen
;
lua satt på snei
være fast
Eksempel
slå i en spiker så den
sitter
;
sykdommen satt lenge i
;
seieren satt langt inne
–
var vanskelig å oppnå
i
presens partisipp
:
jeg vil ikke ha mistanken
sittende
på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
sitte
med makten
;
sitte
på Stortinget
;
sitte
i en komité
;
sitte
i billettluka, på kontor
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
den
sittende
regjering
passe
(
5
V)
Eksempel
dressen
sitter
som støpt
;
sitte
som et skudd
–
være en fulltreffer ; se
skudd
(2)
slite ved sitting
Eksempel
sitte
hull på buksa
;
sitte
ned en sofa
Faste uttrykk
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte med
ha eller disponere noe
sitte modell
posere
sitte på
sitte inne med, ha
tviholde på noe
få skyss
Artikkelside
ramle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
Eksempel
kjerra
ramlet
på brusteinene
falle
(
2
II
, 2)
,
dette
(
2
II
, 1)
Eksempel
ramle
ned trappa
;
myntene hadde ramlet ut av vesken
;
han ramlet i sjøen
;
huset holdt på å ramle sammen
komme brått og uventet eller planløst
Eksempel
ordene ramlet ut av henne
Faste uttrykk
tomme tønner ramler mest
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Betydning og bruk
fra lavere til høyere sted, grad, trinn
eller lignende
;
motsatt
ned
(1)
Eksempel
klatre
opp
på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit
opp
!
løfte noe
opp
;
gå
opp
til eksamen
;
saken skal
opp
i retten
brukt som
preposisjon
løpe
opp
trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
sette seg
opp
;
stå
opp
tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den
;
fram i lyset, til syne
Eksempel
grave opp
;
dukke opp
;
ugjerningen kom
opp
til slutt
;
lete
opp
noen
;
finne
opp
noe nytt
fra kysten, innover i landet
;
nordover
Eksempel
reise
opp
til Tromsø
brukt som
preposisjon
seile opp elva
;
de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
svelle
opp
;
gå
opp
i vekt
;
prisene går
opp
;
varme
opp
huset
;
lade opp før konkurransen
;
dette blir dobbelt
opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
gå
opp
til talerstolen
;
båten kom
opp
på siden av oss
;
legge skuta
opp
mot vinden
om tid: fram
Eksempel
helt
opp
til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
lukke
opp
døra
;
sperre
opp
øynene
;
låse
opp
skrinet
;
løse
opp
en knute
;
rive opp arket
;
skjære
opp
brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge
eller
orden
Eksempel
hope seg
opp
;
legge seg
opp
penger
;
elevene stilte
opp
;
han ropte
opp
navnene
;
måle
opp
avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
spise
opp
maten
;
huset brant
opp
;
rydde
opp
;
bygge
opp
gården igjen
Faste uttrykk
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
i rett, oppreist stilling
urørlig, uten å foreta seg noe
de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt
;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette
;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
trappe
2
II
trappa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
trapp
Tyding og bruk
trø hardt med føtene
;
gå med tunge steg
;
trampe
(
2
II)
Artikkelside
trappe
3
III
trappa
verb
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
escalate
;
av
trapp
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
trappe ned
minke gradvis
trappe ned verksemda
trappe opp
auke gradvis
trappe opp etterforskinga
Artikkelside
trapp
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
av
trappen
‘stige tungt, stampe’
Tyding og bruk
(samanhengande rekkje av) steg
eller
avsatsar som fører oppover
eller
nedover til eit anna plan
eller
nivå
Døme
gardin
trapp
;
kjellar
trapp
;
rulle
trapp
;
vindel
trapp
;
ho gjekk opp
trappa
;
han kom i
trappa
rekkje av avsatsar som liknar ei
trapp
(1)
Døme
lakse
trapp
Faste uttrykk
på trappene
i kjømda
slite trappene hos
kome ofte til
Artikkelside
stabburshelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helle
(
1
I
, 1)
som ligg framfor døra eller trappa på eit
stabbur
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
skylje
skylja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skol
Tyding og bruk
fløyme, fosse
Døme
sjøen skylde over rekkja
føre eller rive med seg
Døme
bølgjene skylde ein mann over bord
;
vrakgods var skylt i land
i overført tyding: spreie seg
;
gjere seg stadig meir gjeldande
;
fløyme
(2)
Døme
sinnet skylte gjennom henne
;
eldrebølgja skyl over landet
reinse i
eller
med vatn
Døme
skylje kleda
;
ho skyl sand og skit av trappa
;
han skylde hendene i vatnet
Faste uttrykk
skylje i seg
setje til livs i store mengder
ho skyl i seg kaffi
skylje ned
svelge
skylje ned tablettar med vatn
hølje ned
regnet skylde ned
spyle toalettet etter bruk
han gløymde å skylje ned
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte
;
avfyring av eit
prosjektil
Døme
skyte
skot
på
skot
;
dei høyrde eit
skot
som etterledd i ord som
børseskot
pistolskot
varselskot
prosjektil
frå eit skytevåpen
;
kule
(
1
I
, 3)
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
Døme
få
skot
på haren
kast, slag eller spark av ein ball mot mål
Døme
skotet
gjekk i mål
;
ho hadde fleire gode
skot
på mål
det å brått ta eit bilete med kamera
Døme
fyre av eit skot med kamera
injeksjon med narkotisk stoff
Døme
setje eit skot med heroin
det at noko skyt fram
Døme
det er
skot
i treet
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
Døme
om våren skyt plantene nye
skot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
;
(enkelt) frittståande uthus
brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til
i ord som
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
Faste uttrykk
i skotet
sterkt etterspurd
;
populær
tida da visesong var i skotet
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
skot i blinde
lite gjennomtenkt forsøk
;
planlaust tiltak
som eit skot
svært fort (og brått)
;
lynraskt
ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside
skade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaði
Tyding og bruk
øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
Døme
ho fekk ein skade i det eine beinet
;
gjere skade på seg sjølv
;
stormen gjorde stor skade
som etterledd i ord som
brannskade
høyrselsskade
sjokkskade
yrkesskade
feil, mangel
Døme
reparere skaden
mein, tap
Døme
betale skaden
;
vere til skade for heile bygda
lei mangel, skort
;
synd
(3)
Døme
det var skade
Faste uttrykk
av skade blir ein klok
ein lærer av dårlege erfaringar
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
kome i skade for
vere så uheldig
han kom i skade for å formidle faktafeil
kome til skade
bli skadd
vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
ta skade
bli skadd
treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem
;
potetene tok skade av frosten
ta skade på
få øydelagd
ho har ikkje teke skade på sinnet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100