Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stake 2

staka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (

Tyding og bruk

merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
Døme
- stake opp ei kloakkleidning
skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
- stake ein elvebåt;
- skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

stake ut/opp
- setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
- bestemme kva ein skal gjere;
  planleggje
  regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
  vi staka oss opp ei ny retning
stake seg
- skuve seg framover med skistavar
  skiløparen staka seg inn på andreplass
- gå stivt, tungt og seint;
  stave eller stolpre seg fram med stav
  det var så vidt han staka seg over golvet

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
staur (1)
Døme
- merkje ein veg med stakar;
- skuve ut båten med ein stake
stang brukt som sjømerke
Døme
- innseglinga var merkt med stakar
lysestake
Døme
- setje lyset i staken
lang, mager person
Døme
- kven er den staken der?

stake ut/opp

Tyding og bruk

Sjå: stake

setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
bestemme kva ein skal gjere;
planleggje
Døme
- regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
- vi staka oss opp ei ny retning