Avansert søk

182 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • han spenner ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • kroppsbyggeren spente musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • hun spente hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noen med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • historien spenner over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • de spente forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

spenne 3

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Betydning og bruk

støte til med foten;
Eksempel
  • de spente og slo;
  • jeg spenner imot med beina

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    1. plassere foten sin foran en annens fot slik at hen snubler
    2. forsøke å ødelegge for en annen
      • været spenner bein for turplanene;
      • rapporten kan spenne bein under det vi står for
  • spenne fra
    løsne (særlig hest fra vogn)
    • spenne fra hesten og sette den på stallen
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni, av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål som en fester reim, belte eller lignende med
    Eksempel
    • sko med spenner i
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Eksempel
    • en liten jente med spenne i håret

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene;
    • hun strekker hånden forsiktig mot katten
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    1. gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    2. bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    3. vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    4. være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;
Eksempel
  • gå med truger;
  • på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    1. åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    2. nevne (noe som er vondt og vanskelig)

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opprinnelig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på med ryggstø og plass til én person
    Eksempel
    • sette seg på en stol;
    • stoler og bord;
    • alle stolene var opptatt
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: symbol på embete, verdighet eller makt
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
  4. bærende ramme eller stativ til noe
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Eksempel
    • stolen på en fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
    • pasienter med både fysiske og psykiske plager faller ofte mellom to stoler i helsevesenet
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden

tommeskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: torturredskap til å spenne om tommelfingeren

Faste uttrykk

  • sette tommeskruen på
    presse noen til å gjøre noe

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; fra gresk tonikos ‘å spenne’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk (1) med kullsyre, brukt som blandevann i drinker;
    Eksempel
    • blande seg en gin og tonic;
    • han fylte tonicen i glasset

Nynorskordboka 94 oppslagsord

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • han spenner ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • kroppsbyggjaren spente musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • ho spente hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om nokon med armane
  6. Døme
    • historia spente over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

støyte til med foten;
Døme
  • dei spente og slo;
  • ho spenner ein fotball;
  • spenne borti noko;
  • spenne imot med føtene

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    1. plassere foten sin framfor foten til ein annan slik at hen snublar
    2. forsøkje å øydeleggje for ein annan
      • dette spenner bein for reforma;
      • hendinga spente bein under dei vidare planane
  • spenne frå
    løyse (særleg hest frå vogn)
    • ho hjelper til med å spenne frå og ordne med hestane
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

spenne 5

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han

spenne 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av mellomnorsk spenni; av spenne (3

Tyding og bruk

  1. lita ramme med rørleg nål som ein festar reim, belte eller liknande med
    Døme
    • sko med spenne
  2. klemme til å feste hår med;
    jamfør hårspenne
    Døme
    • ho har ei blank spenne i håret

spenne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko å spenne (3, 1), setje føtene imot
Døme
  • fotspenne

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pengebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt

snøsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå