Bokmålsordboka
tonic
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en tonic | tonicen | tonicer | tonicene | 
Uttale
tånnikOpphav
av engelsk ‘tonic’; fra gresk tonikos ‘å spenne’Betydning og bruk
- leskedrikk (1) med kullsyre, brukt som blandevann i drinker;Eksempel- blande seg en gin og tonic;
- han fylte tonicen i glasset