Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
176 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • en pakke smør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tjene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å klare seg
    • rederne har til smør på brødet;
    • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
  • jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
    nei, tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke eller gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • han smører matpakke;
    • hun smurte salve på såret
  2. sette inn med smurning
    Eksempel
    • smøre ski;
    • smøre seg inn med solkrem
  3. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås
  4. denge, jule, slå
    Eksempel
    • smøre noen opp;
    • smøre til noen
  5. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  6. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre seg med tålmodighet
    være tålmodig
    • du får smøre deg med tålmodighet så lenge
  • smøre tjukt på
    overdrive
Artikkelside

ha/tjene til smør på brødet

Betydning og bruk

ha stor nok inntekt til å klare seg;
Se: smør
Eksempel
  • rederne har til smør på brødet;
  • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
Artikkelside

jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!

Betydning og bruk

nei, tvert imot;
Se: smør
Artikkelside

blid som smør

Betydning og bruk

Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier

Faste uttrykk

  • bløtt/mykt stål
  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

jevne, jamne 3

verb

Opphav

norrønt jafna

Betydning og bruk

  1. gjøre jevn
    Eksempel
    • jevne grusen på gårdsplassen
  2. gjøre (suppe, saus eller lignende) passe tyktflytende med mel, smør eller lignende
    Eksempel
    • jevne suppen med potetmel

Faste uttrykk

  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • jevne til
    gjøre jevn
    • jevne til overflaten
  • jevne ut
    • gjøre jevn
      • planere og jevne ut bakken
    • gjøre mer ensartet;
      gjøre forskjeller mindre
      • jevne ut inntektene;
      • jevne ut forskjellene mellom by og land
  • jevne veien for noen
    rydde unna vanskelighetene for noen
Artikkelside

gryte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grýta

Betydning og bruk

  1. kar til å koke eller steke i
    Eksempel
    • en gryte med grøt;
    • fres løk i en gryte med smør
  2. Eksempel
    • servere en gryte
  3. avrundet søkk i terrenget
    Eksempel
    • vannet ligger i en gryte omgitt av åser

Faste uttrykk

  • små gryter har også ører
    barn oppfatter også det som voksne snakker om
Artikkelside

flesk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flesk; trolig beslektet med flis (1 , opprinnelig ‘noe avskåret’

Betydning og bruk

  1. fettlag på dyr eller person
    Eksempel
    • erter, kjøtt og flesk;
    • handle billig flesk

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • selge flesk
    ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
  • sitte på flesket
    ha det godt selv, uten å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

åtting

substantiv hankjønn

Opphav

av åtte; jamfør norrønt áttungr ‘åttedel (av fylke eller bygd)'

Betydning og bruk

  1. gammelt kornmål som tilsvarte ⅛ skjeppe (1), ca. 2,17 liter
  2. gammelt rommål (for blant annet flytende varer, smør og fisk) som tilsvarte ⅛ tønne (3), ca. 15–17 liter
  3. om eldre forhold: administrativ enhet som utgjorde ⅛ av et fylke (på Vestlandet)
Artikkelside

Nynorskordboka 95 oppslagsord

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
    Døme
    • fjellsmør;
    • meierismør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør
    • i utrop:
      • jammen sa eg smør! – tvert imot!
  3. før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a

Faste uttrykk

  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

smørje 2

smørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Tyding og bruk

  1. gni eller stryke utover
    Døme
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Døme
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Døme
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Døme
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Døme
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Døme
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og trått – ofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside

smørside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side av brødskive der det er smør på
  2. i overført tyding: venleg og hjelpsam side
    Døme
    • få presentert smørsida av partiet

Faste uttrykk

  • med smørsida opp
    med synleggjering av det fordelaktige
    • staden har vist seg med smørsida opp
Artikkelside

smelte 3

smelta

verb

Opphav

samanheng med melte

Tyding og bruk

  1. gjere rennande;
    få til å bråne
    Døme
    • smelte smør
  2. bli meir eller mindre rennande
    Døme
    • isen smelte i vårsola;
    • snøen smelter bort
  3. bli mjuk;
    Døme
    • det vesle barnebarnet fekk han til å smelte

Faste uttrykk

  • smelte saman
    sameine seg
    • ulike kulturar har smelt saman
Artikkelside

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Døme
    • bu oppi dalen
  2. brukt for å uttrykkje retning opp i noko
    Døme
    • set deg oppi kjerra;
    • få noko oppi handa
  3. brukt som adverb: om rørsle opp i noko
    Døme
    • her er båten, stig oppi!
  4. brukt for å uttrykkje overgang;
    Døme
    • kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av ei hending;
    med direkte erfaring
    • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside

kanel

substantiv hankjønn

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk can(n)elle, av canne ‘røyr’; same opphav som kanal

Tyding og bruk

brunt krydder med søtleg smak, laga av kanelbork
Døme
  • lefser med smør, sukker og kanel

Faste uttrykk

  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    • gjere jamn
      • jamne ut vegen
    • gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside
Side 1 av 10