Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
skrivemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å skrive et ord på
;
stavemåte
Eksempel
skrivemåten
av et ord
måte å ordlegge seg skriftlig på
;
stil
(1)
,
ordlegging
Artikkelside
stil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stíll
‘skrivemåte’
;
av
latin
stilus
‘griffel’
Betydning og bruk
skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
Eksempel
litterær stil
;
muntlig
stil
;
stilen
i en roman
som etterledd i ord som
eventyrstil
kansellistil
sagastil
smakfull, fornem måte
Eksempel
opptre med
stil
og eleganse
måte å te seg på
;
helhetlig preg
Eksempel
i kjent stil
;
det han sa, var helt i
stil
med det foregående
(kunstnerisk) form (på bygninger og gjenstander)
Eksempel
klassisk stil
;
en kirke i gotisk stil
;
et hus i gammel stil
som etterledd i ord som
empirestil
rokokkostil
i skolen: skriftlig framstilling av et emne
Eksempel
skrive norsk
stil
som etterledd i ord som
sidemålsstil
kroppsføring under idrettsøvelse
Eksempel
gå i mål i fin
stil
stilkarakter, for eksempel i hopp
Eksempel
hoppe til 18 i
stil
Faste uttrykk
i stor stil
med vidtrekkende dimensjoner
drive i stor stil
komme ut av stilen
miste kontrollen eller fatningen
stå i stil med/til
passe til
;
harmonere med
forventningene må stå i stil med innsatsen
;
maleriene står i stil med interiøret
;
et bygg som står i stil til omgivelsene
Artikkelside
form
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
form
;
fra
latin
Betydning og bruk
ytre avgrensing av en ting
;
omriss
,
skikkelse
,
fasong
Eksempel
formen
på vasen
;
vakre
former
;
tegning,
form
og farge
;
form
og innhold
;
form
og funksjon
måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte
;
et ords utseende
;
variant av et ord
Eksempel
bestemt form flertall
;
velge radikale former i både nynorsk og bokmål
som etterledd i ord som
bøyningsform
eieform
flertallsform
objektsform
sideform
måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på
;
type, art, variant
Eksempel
stoffet forekommer oftest i flytende form
;
varme er en
form
for energi
;
forskjellige
former
for misbruk
;
det er en
form
for kreft
;
skrive i lyrisk form
som etterledd i ord som
energiform
livsform
korrekt måte å te seg eller opptre på
;
atferdsnorm
,
stil
(1)
Eksempel
foregå i verdige
former
;
holde på
formene
;
overrekkelsen skjedde i enkle
former
;
forhør i rettslige
former
(god) fysisk tilstand
Eksempel
være i god form
;
komme i form
;
hun er ikke helt i form for tiden
beholder til å forme eller støpe noe i
Eksempel
ha kremen over den avkjølte kaken i formen
;
tøm sementen over i formene
som etterledd i ord som
kakeform
Faste uttrykk
i form av
som består av eller kommer til uttrykk som
vurdering i form av karakterer
;
få lønn i form av takknemlighet
ta form
bli ferdig
;
utvikle seg
den nye turstien begynner å ta form
;
tanken tok form mens jeg var ute i skogen
ta form av
se ut eller ha egenskaper som
;
komme til uttrykk gjennom
kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby
;
uenighetene tok form av gatekamper
Artikkelside
etymologisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
etymologi
Eksempel
en
etymologisk
ordbok
;
en etymologisk forklaring av ordet
Faste uttrykk
etymologisk skrivemåte
rettskriving som retter seg etter et ords opphavlige form
Artikkelside
stavemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte et ord
staves
(
2
II)
på
;
skrivemåte
Artikkelside
homografi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-grafi
(
1
I)
Betydning og bruk
sammenfall i
skrivemåte
Artikkelside
laug
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
eldre skrivemåte av
lag
‘lov, regel’
;
jamfør
lov
(
1
I)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: sammenslutning av håndverksmestrer innenfor samme fag på et sted
i overført betydning: klikk av fagfolk eller lignende
Eksempel
kritikk fra folk utenfor lauget blir møtt med taushet
Artikkelside
fremmedord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som er tatt inn fra et annet språk uten å ha blitt fullt tilpasset i skrivemåte, bøying
eller
uttale
;
jamfør
lånord
i overført betydning
: ord for noe som en påstår at en ikke kjenner til
Eksempel
ferie var et fremmedord for ham
Artikkelside
rettskriving
,
rettskrivning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rett
(
3
III)
Betydning og bruk
tradisjonell
eller
offisielt fastsatt skrivemåte for ordene i et språk
Artikkelside
forkorte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
kort
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre kortere
;
korte
Eksempel
forkorte
tiden med å løse kryssord
;
en feilfri søknad vil forkorte tiden det tar å behandle søknaden
brukt som adjektiv
boka fins også i en forkortet utgave
gi kortere
eller
enklere skrivemåte
Eksempel
forkorte
et ord
;
forkorte
en brøk
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
skrivemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å skrive ord på
;
stavemåte
Døme
skrivemåten til eit ord
måte å ordleggje seg skriftleg på
;
stil
(1)
,
ordlegging
Artikkelside
stil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíll
‘skrivemåte’
;
av
latin
stilus
‘griffel’
Tyding og bruk
skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
Døme
litterær stil
;
munnleg stil
;
stilen i fortelijnga
som etterledd i ord som
eventyrstil
kansellistil
sagastil
smakfull, forfina måte
Døme
ei framferd med stil og eleganse
måte å te seg på
;
heilskapleg preg
Døme
i kjend stil
;
det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
(kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
Døme
ei kyrkje i romansk stil
;
eit hus i gammal stil
;
høyre musikk der stilen minner om ein operette
som etterledd i ord som
empirestil
rokokkostil
i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
Døme
skrive norsk stil
som etterledd i ord som
sidemålsstil
kroppsføring under ei idrettsøving
Døme
gå i mål i fin stil
stilkarakter, til dømes i hopp
Døme
hoppe til 18 i stil
Faste uttrykk
i stor stil
med vidtrekkjande dimensjonar
drive i stor stil
kome ut av stilen
miste kontrollen eller fatninga
stå i stil med/til
passe til
;
harmonere med
nye hus må stå i stil med eksisterande hus
;
betalinga står ikkje i stil til belastninga
Artikkelside
form
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
form
;
frå
latin
Tyding og bruk
ytre avgrensing av ein ting
;
skapnad
,
fasong
,
utsjånad
,
kontur
Døme
rund form
;
forma på bordet
;
ha form som ein sylinder
måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte
;
utsjånad til eller variant av eit ord
Døme
ubunden form eintal
;
skrive bokmål med radikale former
som etterledd i ord som
a-form
bydeform
bøyingsform
dialektform
eineform
måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på
;
type, art, variant
Døme
stoffet finst i både fast og flytande form
;
varme er ei form for energi
;
ymse former for misbruk
;
skilnaden på form og innhald
som etterledd i ord som
energiform
livsform
rett måte å te seg eller opptre på
;
åtferdsnorm
,
stil
(1)
Døme
halde på formene
;
leggje vekt på ytre former
;
i verdige former
(god) fysisk tilstand
Døme
kome i form
;
i dårleg form
;
finne forma til VM
behaldar til å forme eller støype noko i
Døme
støype i form
;
eldfast form
som etterledd i ord som
kakeform
Faste uttrykk
i form av
som består av eller kjem til uttrykk som
betale i form av narkotika
;
finansieringa er komen i stand i form av eit lån
ta form
bli ferdig
;
utvikle seg
planane byrjar å ta form
;
det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
ta form av
sjå ut eller ha eigenskapar som
;
kome til uttrykk gjennom
møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset
;
samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
Artikkelside
etymologisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
etymologi
Døme
ei etymologisk ordbok
;
ei etymologisk tolking av eit ord
Faste uttrykk
etymologisk skrivemåte
rettskriving som rettar seg etter den opphavlege forma til eit ord
Artikkelside
stavemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å
stave
(
2
II)
eit ord på
;
skrivemåte
Døme
framandord bør ha norsk stavemåte
Artikkelside
laug
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eldre skrivemåte av
lag
‘lov, regel’
;
jamfør
lov
(
1
I)
Tyding og bruk
særleg
i
eldre
tid: samskipnad av handverksmeistrar innanfor same faget på ein stad
i overført tyding: klikk av fagfolk
eller liknande
Døme
forfattaren står utanfor lauget av faghistorikarar
Artikkelside
forkorte
forkorta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
kort
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere kortare
;
korte
(1)
Døme
forkorte arbeidstida
;
den nye tunnelen vil forkorte reisetida mellom byane
brukt som adjektiv
ein forkorta versjon av songen
gje kortare eller enklare skrivemåte
Døme
forkorte eit ord
;
rekn ut og forkort svaret om mogleg
Artikkelside
rettskriving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
tradisjonell
eller
offisielt fastsett skrivemåte og bøying for orda i eit språk
;
stavemåte
,
ortografi
Døme
lære grammatikk og rettskriving
;
Duun nytta si eiga rettskriving
Artikkelside
T/S
forkorting
Tyding og bruk
eldre skrivemåte for
TS
Artikkelside
homografi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-grafi
(
1
I)
Tyding og bruk
samanfall i
skrivemåte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100