Bokmålsordboka
forkorte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkorte | forkorter | forkorta | har forkorta | forkort! |
| forkortet | har forkortet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkorta + substantiv | forkorta + substantiv | den/det forkorta + substantiv | forkorta + substantiv | forkortende |
| forkortet + substantiv | forkortet + substantiv | den/det forkortede + substantiv | forkortede + substantiv | |
| den/det forkortete + substantiv | forkortete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; jamfør kort (2Betydning og bruk
- gjøre kortere;
Eksempel
- forkorte tiden med å løse kryssord;
- en feilfri søknad vil forkorte tiden det tar å behandle søknaden
- brukt som adjektiv
- boka fins også i en forkortet utgave
- gi kortere eller enklere skrivemåte
Eksempel
- forkorte et ord;
- forkorte en brøk