Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
209 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

skriv

substantiv intetkjønn

Opphav

av skrive

Betydning og bruk

skriftlig meddelelse eller brev, særlig fra offentlig kontor;
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • sette på papiret;
      nedtegne
    • sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • oppta fortegnelse over;
      notere ned
    • gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    • være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • oppføre noe som gjeldspost for noen
    • sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    • godta ved sin underskrift
    • i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    • forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    • trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    • kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    • gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

utskrivingsdato, utskrivningsdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato for utskrivingen av et bestemt skriv;
Artikkelside

utstedelsesdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato for utstedelsen av et bestemt skriv;
Artikkelside

utsteder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller insitusjon som utsteder offisielle dokument, skriv og lignende
Artikkelside

utferdigelsesdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato for utferdigelsen av et bestemt skriv;
Artikkelside

utferdigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å utarbeide eller sende ut offisielt dokument, skriv og lignende;
Artikkelside

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, jamfør ferdig

Betydning og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller lignende;
Eksempel
  • utferdige en forskrift;
  • politiet utferdiget flere forelegg
Artikkelside

innkalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

innkallelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kalle inn eller bli innkalt
    Eksempel
    • innkalling til årsmøte
  2. skriv med innkalling (1)
    Eksempel
    • innkallingen kom i posten
Artikkelside

tekst

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen i en helhet slik at de gir mening, for eksempel i en bok, en artikkel eller en e-post;
    sammenhengende mengde av skrevne ord
    Eksempel
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • teksten er uleselig flere steder;
    • skriv en kort tekst om prosjektet
  2. ord til en melodi
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. utdrag fra Bibelen eller bibelsted som utgangspunkt for en preken
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes
  4. oversettelse eller gjengivelse av tale i et fjernsynsprogram, en film eller lignende, som blir vist nederst på skjermen;
    til forskjell fra dubbing
  5. i typografi: stor skriftstørrelse;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • holde seg til teksten
    holde seg til temaet som var planlagt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • mamma leste oss teksten da vi kom for sent hjem
Artikkelside

Nynorskordboka 178 oppslagsord

skriv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrive

Tyding og bruk

skriftleg melding eller brev, særleg frå offentleg kontor
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside

zodiakallys, zodiakalljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av zodiak

Tyding og bruk

lyskjegle som ein kan sjå der sola vil stå opp, eller der ho har gått ned, og som skriv seg frå sollys reflektert frå støvkorn og meteorittar
Artikkelside

utskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som skriv ut dokument, skriv eller liknande;
Artikkelside

utferding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage eller sende ut offisielt dokument, skriv og liknande;
Artikkelside

utferde

utferda

verb

Tyding og bruk

lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov eller liknande;
Døme
  • utferde dokument;
  • politiet utferda bøter til råkøyrarane
Artikkelside

utferdar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller institusjon som ferdar ut offisielle dokument, skriv eller liknande;
Artikkelside

snue

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

lett forkjøling;
allergisk sjukdom som skriv seg frå bakteriegifter eller ymse slags støv
Døme
  • snue med snørr og hoste
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur
Artikkelside

psykogen

adjektiv

Opphav

av psyko- og -gen (2

Tyding og bruk

av psykisk opphav;
som skriv seg frå sjelelivet
Døme
  • psykogene faktorar
Artikkelside